vin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vinen, viner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinen
ubestemt form flertall
viner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:n]
ETYMOLOGI
etter norrønt vin 'naturlig eng, beite', alminnelig
som annet ledd i stedsnavn, f.eks. Granvin, Sinsen, Ullern
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, særlig om forhold i
norrøn tid
eng
; engmark
SITAT
-
en eng, en vin, blev skilt ut