Det Norske Akademis Ordbok

vin

Likt stavede oppslagsord
vin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinen, viner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinen
ubestemt form flertall
viner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vín, fra latin vinum
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
alkoholholdig drikk (i Norge med inntil 22 volumprosent alkohol) laget ved gjæring av druesaft
1.1 
vin uten alkohol
1.2 
(alkoholholdig) drikk laget ved gjæring av saften av andre slags bær, frukter eller plantedeler enn druer (og som imiterer vin)
1.3 
druesaft eller annen fruktsaft under gjæring (på fat, i ballong e.l.)
1.4 
teologi
 (sakrament i form av) nattverdsvin som Kristi blod
; altervin
1.4.1 
i enkelte protestantiske kirker
 symbol på Kristi blod
1.5 
(regionsbestemt, stedsbestemt, druebestemt e.l.) type av vin
2 
(modne) druer som kan, skal brukes til fremstilling av vin
; vindrue
3 
botanikk
 plante i slekten vin
3.1 
landbruk, hagebruk
 klatrende busk i slekten vin med slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne, velluktende blomster og druer i store klaser
3.2 
slekt i vinfamilien av klatrende busker med tre- eller femlappede blad, klatretråder, små blomster i kvast og bærfrukt (druer)
4 
porsjon, især flaske, med vin
1 
alkoholholdig drikk (i Norge med inntil 22 volumprosent alkohol) laget ved gjæring av druesaft
 | jf. bordvin, dessertvin, druevin, hvitvin, rødvin, rhinskvin, sterkvin
EKSEMPLER
  • ha vin til maten
  • legge vin
SITATER
  • dere [israelitter] spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud
     (5 Mos 29,6)
  • de skal ikke ofre vin til Herren
     (Hos 9,4)
  • ta dette begeret med vredens vin fra min hånd
     (Jer 25,15)
  • «de [apostlene] har drukket seg fulle søt vin!»
     (Apg 2,13)
  • drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk
     (1 Tim 5,23)
  • til vinen trænger du liig til regnen den birk som gulnende staaer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 22)
  • vinen smager for sød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 92)
  • blandt vine, skjøndt aristokrat, [champagnen] bundne vid befrier
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 144)
  • bed for mig, skal jeg øse viin paa dine [treets] rødder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 347)
  • steg og viin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 305)
  • jeg drikker ei viin, om stærk eller mild, dens sødme er vammel, jeg hader dens ild
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 105)
  • undertiden maa man see paa etiketten at det virkelig er gammel viin man drikker
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 113)
  • hør, hvor de lamme tunger laller af vin
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 68 1873)
  • [jeg har] i ydmyghed udgydt olje og vin for eder, I velgørende guddomme
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 253 1873)
  • en kande vin
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 96 1874)
  • ædel vin
     (Henrik Ibsen Vildanden 20 1884)
  • til ny vin maa tages ny læderflasker, sagde de gamle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 225)
  • et glas vin til velkomst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 347)
  • det luktet vin av hende
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 100)
  • han [guden] rækker mig den vin, min tanke styrker
     (Sigrid Undset Ungdom 8 1910)
  • mit hjærte er varmt af vinen
     (Nils Collett Vogt September-Brand 51 1907)
  • vin eller vellyst har aldrig fristet mig
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 178 1913)
  • vin og kvinder
     (Olaf Bull Digte og noveller 75 1916)
  • [druen] har givet en ung frimodig vin, som fryder sig ved at blive drukket
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 116)
  • vin og olje og hvede til maccaroni
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 51)
  • de unge piger [kommer] i den aarle time med hver sin barile vin paa hovedet
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 53)
  • vinen tindrer i glassene
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 117)
  • de søte, saftige bær var saa gode som vin
     (Sigrid Undset Kransen 20 1920)
  • [jeg har] ødt mitt gods med sang og vin
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 111 1934)
  • [elskeren] var et dyr og en gud, han var Pan. Han var som å drikke vin
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 121 1964)
  • [jeg] kjente en plutselig iver, kanskje det var vinen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • [vi] drakk vin av store glass
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 94 2016)
UTTRYKK
den nye vinen
(unge) mennesker med andre (og bedre) egenskaper enn forrige generasjon
; noe nytt som oppfattes som bedre enn det gamle
  • unge kunstnerspirer synger fra wienercaféens galleri at de er den nye vinen
     (Jo Nesbø Marekors 195 2003)
gjemme den gode vin/vinen til sist
 (etter Joh 2,10, fortellingen om bryllupet i Kana)
gjemme, spare det beste til sist
gjøre vann til vin
 (etter Joh 2,9, fortellingen om bryllupet i Kana)
utføre mirakler
ny vin på gamle flasker
 (etter Matt 9,17 [man fyller ikke] ny vin i gamle skinnsekker)
nytt innhold i gammel form, innpakning
; noe gammelt, velkjent som man forsøker å presentere som noe nytt
  • jf.
     
    naar man betænker, hvor faa mennesker det er givet at tale trøstens, opbyggelsens og begeistringens ord, saa indses det, at alle «lægemidler for kirken» ikke kan helbrede, saalænge man lægger den nye vin paa disse gamle flasker
     (Drammens Tidende 14.11.1856 Aasmund Olavsson Vinje)
  • sonater er skrevet helt opp til vår tid; ofte er de imidlertid fjernt fra den klassiske sonaten. Det er jo naturlig at med forskjelligartig innhold vil også formen forandres. Eksperimentet å helde ny vin pi gamle flasker faller ikke alltid heldig ut
     (Børre Qvamme Musikk 108 1944)
når vinen går inn, går vettet ut
se vett
piker, vin og sang
 (etter Johan Nordahl Brun: «og skam faae den, som elsker tvang, og hader piger, viin og sang», fra sangen «For Norge, Kiempers Fødeland», skrevet ved årsskiftet 1771–1772, fritt utgitt først i 1814)
fest og flørt
  • det er kanskje andre fristelser i hovedstaden for en ung mann, Hva mener du, mor? Piker, vin og sang
     (Gert Nygårdshaug Nøkkelmakeren 21 2014)
  • seierherren fra Narvik, som hadde kunnet leve herrens glade dager med piker, vin og sang
     (Jon Michelet Brennende skip 123 2016)
1.1 
vin uten alkohol
EKSEMPEL
  • alkoholfri vin
1.2 
(alkoholholdig) drikk laget ved gjæring av saften av andre slags bær, frukter eller plantedeler enn druer (og som imiterer vin)
 | jf. fikenvin, fruktvin, rabarbravin, ripsvin
1.3 
druesaft eller annen fruktsaft under gjæring (på fat, i ballong e.l.)
SITAT
  • nu ligger vinen paa sine fade og gjærer med en boblende lyd som fra smaa springvand
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 56)
1.4 
teologi
 (sakrament i form av) nattverdsvin som Kristi blod
; altervin
 | jf. brød; jf. også transsubstansiasjon, konsubstansiasjon, realpresens
EKSEMPEL
  • brød og vin
SITATER
  • nådens vin og brød
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 97)
  • [prestene] vil byde mig den hellige vin
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 18 1873)
  • rekk mig vinen, brødet, hver dag, ditt sakrament
     (Gunnar Reiss-Andersen Norsk röst 20 1944)
  • [Middelalderens] trosliv var rotfestet i det sakramentale, som igjen henger sammen med aktelsen for det materielle. Brødet og vinen, «frukt av jorden og vintreet og menneskets arbeid» som det heter i liturgien, ble på alteret forvandlet til Kristi legeme og blod
     (Kjell Arild Pollestad Skål for Norge 104 1987)
  • kirketjeneren … hadde viktigere ting fore enn å stille frem brød og vin til altergangen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • under brødets og vinens vigslede skikkelser er Kristus selv, levende og herliggjort, til stede på en sann og virkelig måte med hele sitt vesen
     (katolsk.no 05.11.2021)
     | fra Den katolske kirkes katekisme
1.4.1 
i enkelte protestantiske kirker
 symbol på Kristi blod
SITAT
  • jf.
     
    Calvin fulgte nyplatonistiske ansatser hos Augustin og mente at når Jesus sitter ved Faderens høyre hånd i himmelen, kan han ikke samtidig være reelt til stede i nattverdens brød og vin her på jorden
     (Dagen 11.09.2009/2)
1.5 
(regionsbestemt, stedsbestemt, druebestemt e.l.) type av vin
EKSEMPEL
  • viner fra Bordeaux
SITATER
  • vinbøndene tilbød rød og hvit vin
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • hun kom fra København med noen viner som jeg øyeblikkelig fikk lyst til å smake
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • han [hevder] å ikke ha særlig god greie på franske viner, til tross for at Frankrike er hans andre hjemland
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • borgermesteren … spruter italiensk musserende vin utover folkemengden som bejubler ham der nede på brosteinen
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
(modne) druer som kan, skal brukes til fremstilling av vin
; vindrue
SITATER
3 
botanikk
 plante i slekten vin
 | jf. resedavin
3.1 
landbruk, hagebruk
 klatrende busk i slekten vin med slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne, velluktende blomster og druer i store klaser
 | vitenskapelig navn Vitis vinifera; jf. vinstokk, vinranke
EKSEMPLER
  • dyrke vin
  • plante vin
SITATER
  • jf. lystspilltittelen
     
    Når den ny vin blomstrer
     (Bjørnstjerne Bjørnson 1909)
  • vinen entrer espalierne …, slynger myge, vippende skud ud i luften
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 51)
UTTRYKK
vill vin
villvin
3.2 
slekt i vinfamilien av klatrende busker med tre- eller femlappede blad, klatretråder, små blomster i kvast og bærfrukt (druer)
 | vitenskapelig navn Vitis
4 
porsjon, især flaske, med vin
SITATER
  • [hun betaler] for Tommys tre vin og to whiskyflasker på Systembolaget
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • jeg åpnet en vin til
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)