Det Norske Akademis Ordbok

verkbrudden

verkbrudden 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd brudden
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 lammet av verk, gikt i rygg og lemmer
; giktbrudden
SITATER
  • de førte til [Jesus] en mann, som var verkbrudden
     (Matt 9,2; 2011: en mann som var lam)
  • værkbrudden laa jeg haardt paa mine krykker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 390)
  • gamle, verkbrudne koner
     (Sigrid Undset Kransen 212 1920)
  • en verkbrutt gammel mand
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 222 1927)
  • hun ordnet de friske blomstene … med de verkbrudne hendene
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 81 1985)
  • Augustin viser seg for verkbrudne pilegrimer utenfor Pavia
     (Trond Berg Eriksen Augustin 316 2000)
2 
muntlig, om gjenstand
 gebrekkelig
; ramponert
; lealaus
; medtatt
SITATER