Det Norske Akademis Ordbok

årtusen

årtusen 
substantiv
UTTALE[årtu:´s(ə)n], [å:´rtus(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Jahrtausend, etter middelalderlatin millennium; se millennium
BETYDNING OG BRUK
1 
tidsrom av tusen år
 | jf. årti, århundre
EKSEMPEL
  • riket bestod i et halvt årtusen
     | i 500 år
SITATER
  • vække den undrende følelse av ubrutt slegtssammenhæng fra aartusen til aartusen
     (C.J. Hambro Taler 80 1931)
  • først og fremst er det planteriket som har bidratt med medisinske virkestoffer opp gjennom årtusenene
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 57 2020)
1.1 
i flertall som mål for svært lang tid
SITATER
  • med aartusinders jammer sig tiden gjøder førend den frelsens time føder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 296)
  • livet hadde krabbet i aartusener over fjeldsiderne
     (Sigrid Undset Jenny 152 1911)
  • for aartusender siden
     (Carl Theodor Caspari Vildren 90 1905)
  • i årtusener ruger vinteren
     (Helge Ingstad Øst for den store bre 124 1935)
  • årtusener gikk
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 32)
  • fjellene [stod] like drømmende og ubevegelige som de hadde stått i årtusener
     (Axel Jensen Ikaros 166 1957)
2 
et(hvert) av de avsnitt på tusen år i en tidsregning som regnes frem eller tilbake fra et gitt utgangspunkt, særlig fra Kristi fødsel
EKSEMPEL
  • jernalderen begynner i Norge omkring midten av det første årtusen før Kristi fødsel