Det Norske Akademis Ordbok

vår

Likt stavede oppslagsord
vår 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; våren, vårer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
våren
ubestemt form flertall
vårer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vár
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
årstiden mellom vinter og sommer
1.1 
sjelden, i uttrykk for menneskes eller dyrs alder
 år
1.2 
astronomi
 tid fra vårjevndøgn til sommersolverv
1.3 
personifikasjon
 dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været blir mildere, snøen smelter og vegetasjonen blir grønn
2 
overført, mest poetisk
 ny, frisk tid, periode
2.1 
aktiv, frisk periode i ungdommen da man er begeistret, forelsket
2.2 
fint, ungdommelig skjær
; frisk ynde
2.3 
ungdommelig, skjær, fin, øm følelse
; ungdommelig, skjært, fint sinnelag
1 
årstiden mellom vinter og sommer
SITATER
UTTRYKK
i vår
 | i våres
nærmest foregående vår
  • en rensdyrflok, som skreden slog, så op den kom i vår først med den store flom
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 37)
  • jeg gik ivåres til presten
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 38)
  • [stortingsmennene] bestemte nå i våres, at de skulde sitte enda et år
     (Dagbladet 1938/257/3/1)
  • [hun] virket glad og omgjengelig, men i vår hadde alt endret seg
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • han stanser og spør hvor mange lam de fikk i vår
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
i fjor vår
våren i året som var
  • etter å ha bodd ett år i Kristiansand for å studere, måtte hun i fjor vår flytte hjem igjen
     (Stavanger Aftenblad 07.10.2017/del 5/16)
til våren
førstkommende vår
  • til våren skal jeg spille Rachmaninov med Oslo-Filharmonien
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • alt han hadde gjort var å ymte frampå om hun ville være med til San Francisco til våren
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
(både) vinter og vår
se vinter
1.1 
sjelden, i uttrykk for menneskes eller dyrs alder
 år
 | jf. sommer, vinter
SITAT
1.2 
astronomi
 tid fra vårjevndøgn til sommersolverv
 | jf. jevndøgn og solverv
1.3 
personifikasjon
 dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været blir mildere, snøen smelter og vegetasjonen blir grønn
SITATER
  • vaaren træder i vinters spor og friske roser de spire
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 17)
  • vaarens første luftning vifted’ ud deres [falkeparets] vinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 53)
  • nordenvinden flux afmeier en vaars frempippende første grønske
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 534)
  • vaarene springer med sæd!
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 9)
  • vaaren skvatt og blinked bortover volden
     (Hans E. Kinck Sus 13 1896)
  • det gjennembrud fra vinter og til vaar, fra død til liv, som yderverdenen faar
     (Andreas Munch Samlede Skrifter I 201)
  • var det ikke, som om en solfuld vår gik over hele landet!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 133 1874)
  • din rige lady er lys som en vår
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • vel mødt under våren, du ældgamle by
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 20)
     | til Bergen
  • den søte og sterke vaar herute
     (Sigrid Undset Kransen 54 1920)
  • [det blir] yngre og yngre vaar om dem. Her er ikke løv enda paa bjerkene
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 234)
  • aftensolens skin, som lavt paa vaarens bleke himmel flammer
     (Sigrid Undset Ungdom 11 1910)
  • vaaren gryr
     (Sigrid Undset Ungdom 30 1910)
  • der var vaar i luften
     (Sigrid Undset Jenny 92 1911)
  • disse farvefanfarer mindet hende om andre vaarer
     (Sigrid Undset Jenny 151 1911)
  • [folket] biet paa vaarens forløsning
     (Sigrid Undset Kransen 298 1920)
  • det sner derute i natten … En vår av blomster vælder i mine rum
     (Arnulf Øverland Brød og vin 73 1924)
  • vårens sus
     (Gabriel Scott Årringer 127 1945)
  • vårens kor
     (Herman Wildenvey Filomele 141 1946)
     | fuglekoret
  • når det lir ut i mars, er det vår i luften
     (Oslo-marka I 26 1952)
  • vinteren hadde vært hard og våren ville ikke komme
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
2 
overført, mest poetisk
 ny, frisk tid, periode
SITATER
  • i kommende tider held Herren berede vort herlige land i dets skjønneste vaar!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 4)
  • renæssancen kom, vaaren kom
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 214 1927)
  • den nye frihets vår
     (Herman Wildenvey Filomele 205 1946)
  • i perioder skal det bli mer høstlig mellom [fetterne Bjerke og Bjørneboe], men ennå er de i sitt vennskaps vår
     (Tore Rem Sin egen herre 189 2009)
UTTRYKK
(en) ny vår
ny blomstringstid
; igjen en svært god periode
  • Vietnam opplever en ny vår. Økonomien vokser med åtte prosent i året
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • det er ikke noen ny vår i vente, i alle fall ikke mellom de to
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2.1 
aktiv, frisk periode i ungdommen da man er begeistret, forelsket
 | jf. livsvår
SITATER
  • hun har dræbt mig vaarens dage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 138)
  • livets varme vår
     (Henrik Ibsen Catilina 27 1875)
  • min vår er kommen og min sjæls forvandling
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 77 1873)
  • uden sang er ingen vår, og i sang den siden mindes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 16)
  • i din ungdoms, ungdoms første vaar
     (Hans E. Kinck Driftekaren 4 1908)
  • de gamle kan huske sin egen vår
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 24)
  • han gikk lutrygget og stirret ned i bakken, midt i sin ungdoms vår, år etter år
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
2.2 
fint, ungdommelig skjær
; frisk ynde
SITAT
2.3 
ungdommelig, skjær, fin, øm følelse
; ungdommelig, skjært, fint sinnelag
SITATER
  • de støtende vilde skikke kunde ei hylle ind himlen i hendes blikke, vaaren i hendes sind
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 159)
  • kjærlighed gir atter vaar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 123)
  • skjønt, naar sjæle har sin vaar!
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 23 1927)