Det Norske Akademis Ordbok

underklang

underklang 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 klang (lavere, dypere, inderligere enn hovedtonen eller hovedklangen) som klinger svakt, dempet sammen med eller under de andre tonene
 | jf. undertone
2 
undertone
; preg
SITATER
  • naar stemmen blev for ivrig, fik den skarp underklang
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 7 1919)
  • [sangen] har en underklang av redsel
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 51)
  • jeg la stemmen i et trist monotont leie, og med en murrende underklang
     (Peter Serck Natten LBK 2010)