Det Norske Akademis Ordbok

løftes

78 treff

  • løftbar

    adjektiv som kan løftes eller heves jf. reisbar ...
  • telemarksski

    substantiv ski til telemarkskjøring, med (metallkanter og) bindinger hvor hælen kan løftes fra skien ...
  • løfteøye

    substantiv montert ring (eller plate med hull) på tung gjenstand, til å hekte krok i når gjenstanden skal løftes med kran jf. løfteøre ...
  • fuglefjær

    substantiv fjær av fugl ...
  • lossekran

    substantiv kran på kaianlegg, brukt til lossing (og lasting) ...
  • drømmevinge

    substantiv middel til å kunne drømme jf. vinge ...
  • sjøskår

    substantiv sjøkant ...
  • vektløfting

    substantiv kraftidrett hvor tohånds vektstenger løftes fra gulvet og opp til strake armer over hodet jf. press, rykk, støt, styrkeløft ...
  • hjulrom

    substantiv rom i flyskrog for landingshjul som løftes opp under flyvning ...
  • asurblå

    adjektiv sterkt blå jf. asur ...
  • styrkeløft

    substantiv idrettsgren hvor det løftes vekter etter bestemte regler jf. knebøy, benkpress, markløft ...
  • gaffeltruck

    substantiv truck med en hydraulisk drevet togrenet stålgaffel som føres inn under gjenstanden som skal løftes og flyttes ...
  • metertonn

    substantiv energimengde som trengs for å løfte 1 tonn 1 meter i været, arbeid som utføres når 1 tonn løftes 1 meter i været ...
  • pumpevann

    substantiv vann som løftes ved hjelp av pumpe, bunnvann i skip som pumpes ut ...
  • statspensjonist

    substantiv person som hever statspensjon ...
  • håndvekt

    substantiv (skål)vekt til å holde i hånden under veiing, vekt som løftes med én hånd jf. manual, kettlebell ...
  • markløft

    substantiv styrkeøvelse hvor en skivestang løftes fra gulvet og opp til lårene (over knærne) i en jevn bevegelse uten stopp til både ben og rygg er strake ...
  • hjulbrønn

    substantiv rom, plass i flyskrog for landingshjul som løftes opp under flyvning jf. brønn ...
  • klatreforskaling

    substantiv forskaling til seksjonsvis støping (av f.eks. pilarer), som løftes etter hvert som arbeidet skrider frem ...
  • dydsmønster

    substantiv person som ved sin livsførsel tjener eller kan tjene som mønster, forbilde på et dydig, moralsk liv ...
  • fellespett

    substantiv spett med flat arbeidsende som settes i sprekken når trestammen er saget nesten helt over, hvorpå spettet løftes oppover så treet velter ...
  • opphaler

    substantiv tau som noe løftes opp eller holdes oppe med ...
  • høyrepolitiker

    substantiv politiker som hører til partiet Høyre ...
  • grunntall

    substantiv tallord som angir antall, f.eks. to, tre, til forskjell fra ordenstall, tall som ligger til grunn for et tallsystem, f.eks. 10 i titallsystemet, tall som løftes i en potens, ...
  • fordelsvending

    substantiv øvelse i dressurridning som består i at hesten (i skrittgang) beveger bakdelen i akse rundt egen fordel mens forbena løftes opp og ned på samme sted til fors...
  • himmelferd

    substantiv himmelfart ...
  • stjernehvelv

    substantiv stjernehimmel, hvelv med ribber som danner et stjerneformet geometrisk mønster ...
  • løfteøre

    substantiv solid (gjenget) bolt med ring i en tung gjenstand, til å hekte krok i når gjenstanden skal løftes med kran jf. løfteøye ...
  • nazihilsen

    substantiv hilsen brukt av nazister som består i at høyre arm løftes opp og strekkes ut (og at man samtidig sier «Sieg Heil», «Heil og sæl» e.l....
  • hanemarsj

    substantiv parademarsj med strake ben, hvor benet løftes høyt før det settes markert ned ...
  • utkjevle

    verb gjøre (deig) flat ved hjelp av kjevle ...
  • tvisprang

    substantiv hoppende, byksende sprang, løp hvor begge fremføttene løftes samtidig ved hvert hopp ...
  • nyp

    substantiv det å nype (især en enkelt gang), kryp, samleie ...
  • laft

    substantiv hjørne i tømmerbygning hvor vannrett liggende tømmerstokker er felt sammen, veggflate av planker eller stokker som er lagt horisontalt på hverandre og er i...
  • rumpeløft

    substantiv kirurgisk inngrep som løfter og strammer en rumpe som henger, jf. ansiktsløft, panneløft, brystløft, det at en (hengende) rumpe løftes opp (på...
  • reiv

    substantiv line med kroker, brukt i elver og innsjøer jf. langreiv ...
  • toppnivå

    substantiv høyeste nivå (med tanke på størrelse, kvalitet eller hierarki) ...
  • bakdelsvending

    substantiv øvelse i dressurridning som består i at hesten (i skrittgang) beveger forparten i akse rundt egen bakpart og ved at bakbena løftes opp og ned på samme sted (...
  • solglad

    adjektiv glad i (eller av) sol, strålende av sol ...
  • bladre

    verb flagre, plaske, skvalpe, bla (i en bok e.l.) ...
  • folkemakt

    substantiv mennesker som kan utføre et arbeid, folkets makt ...
  • gullstol

    substantiv stol av gull, biskopens stol i kirken sete dannet av to personer som griper hverandre om håndleddene ...
  • livsvilkår

    substantiv samfunns- eller miljømessige forhold, omstendigheter som medvirker til å fastlegge rammene for hvordan man lever ...
  • rettvende

    verb vende (noe) så det står, peker eller beveger seg i riktig retning ...
  • va

    verb gå i, gjennom vann, særlig idet man løfter føttene høyere enn ved alminnelig gang (og tar lengre skritt), jf. vade, gå tungt (i noe man synker ...
  • break

    substantiv servegjennombrudd, gjennombrudd jf. tiebreak, (utrop fra kampleder om) kort pause for å skille boksere i clinch, programpause med innskutt reklame, kort solistisk improvisasjo...
  • diagonal

    adjektiv som går (løper, beveger seg) over en flate på skrå jf. diagonal ...
  • takk

    substantiv utvekst, tagg på horn, spiss pigg på fjellkam eller fjelltopp, et(hvert) av de høye, smale fremspring (med skyteskår) øverst på borgmur smalt fr...
  • snuoperasjon

    substantiv operasjon, tiltak som består i å snu (horisontalt eller vertikalt), det å komme seg (eller bringe) på fote igjen ...
  • uartikulert

    adjektiv som ikke er klart artikulert, som ikke er klart uttrykt, unyansert, primitiv, voldsom og rå (i fremtoning, ytringsform) ...
  • apoteose

    substantiv opphøyelse av et menneske til guddom, hyllest ...
  • håv

    substantiv nettpose utspent over en (metall)ring på skaft, brukt til å fange eller samle opp noe, især til å ta fisk opp av vannet (ved stangfiske) jf. kastehåv ...
  • divergere

    verb fjerne seg fra hverandre, motsatt konvergere, avvike ...
  • rullebrett

    substantiv brett hvor noe rulles, skrått brett med kanter, hvorfra maling tas opp med rull sagbenk som går på ruller, skateboardkjøring på rullebrett ...
  • plié

    substantiv ballettøvelse, grunntrinn som består i å bøye knærne (utover, turnout) parallelt med føttene, fra stående posisjon ...
  • grus

    substantiv bergartsfragmenter med kornstørrelse 2–60 mm, murrester e.l. av en ødelagt (brent) bygning, gruslignende dannelser i kroppen jf. nyregrus, uringrus ...
  • løfte

    verb bringe opp i en høyere stilling, gi en (mer) oppadvendt retning, heve (opp) fra underlaget og flytte (en kortere strekning), hente heve seg, heve seg heve (stemme, tone), hjel...
  • minke

    verb bli mindre, motsatt øke, minskeforringe ...
  • kasuistikk

    substantiv tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler, kasuistisk, spissfindig, sofistisk resonnement eller betraktningsm&arin...
  • loft

    substantiv tak i et rom, jf. loftsmaleri, loftspaneling, etasje under taket i et hus, rom under taket i et hus hus med rom under taket, annen (og øverste) etasje i slikt hus som innehold...
  • strak

    adjektiv utstrakt, rett utstrakt, rett utstrakt, som utføres med kraftig utstrakte ben og kropp (og med stor, maksimal fart) som går i, strekker seg i rett linje, åpent samm...
  • løft

    substantiv det å løfte (især om den enkelte gang), vekt som det krever (en viss) anstrengelse å få løftet, det som løftes, det å heve seg, kraf...
  • vade

    verb gå i, gjennom vann, særlig idet man løfter føttene høyere enn ved alminnelig gang (og tar lengre skritt), bære, transportere (noe(n)) idet man v...
  • lære

    substantiv faglig opplæring (i håndverk, industri og handel), jf. lærling og skredderlære, snekkerlære, fremstilling (sammenfatning) av det som hører til et...
  • trave

    verb løpe slik at diagonalt stilte benpar løftes samtidig, ri på hest som springer i trav (eller på lignende måte på annet dyr) til forskjell fra galo...
  • skjold

    substantiv dekkvåpen i form av plate med håndtak på innsiden, kanonskjold, skjold med merke eller tegn som viser hvem man er eller hvem man tjener, vern våpenskjold, bes...
  • rykk

    substantiv kraftig, plutselig bevegelse, brå bevegelse som er forårsaket av plutselig opphør av bevegelse, plutselig bevegelse (i, med kroppen), plutselig pågang, angrep...
  • lyde

    verb gi lyd, jf. klinge, låte, tone, virke, ha (den eller den) ordlyd ...
  • hopp

    substantiv det å hoppe (især en enkelt gang), fall, nedfart gjennom luften i fallskjerm eller med strikk, brå bevegelse opp i luften og ned igjen (som følge av kraftp&ar...
  • sky

    substantiv samling av fortettet vanndamp i form av dråper eller isnåler som svever i luftens høyere lag, slik formasjon (eller luftens øvre region) tenkt som skjul elle...
  • salt

    substantiv fast, hvitt stoff som utvinnes fra sjøvann eller enkelte bergarter og som i renset form blir brukt bl.a. som smakstilsetning og konserveringsmiddel, kjemisk forbindelse bygget...
  • sko

    substantiv fottøy (oftest) med (tykkere) såle og et (tynnere) overstykke som (til forskjell fra støvel) ikke når høyere enn til vristen, sko brukt som høy...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, bevege, forflytte seg ved hjelp av hopp, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og g&ar...
  • vekt

    substantiv (mål for) tyngde (angitt i metriske enheter som kilo, pund e.l.), press, trykk skapt av stor tyngde (av noe som bæres, hviler på noe(n)) jf. tørrvekt, overvek...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 78 av 78 totalt