Det Norske Akademis Ordbok

reiv

Likt stavede oppslagsord
reiv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reiven, reiver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reiven
ubestemt form flertall
reiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reifar (maskulinum/femininum flertall), til rífa; se rive, grunnbetydning 'avrevet stykke, remse'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold, oftest i flertall
 duk, klede til å svøpe omkring spedbarn
; barnesvøp
; svøp
 | jf. reive
EKSEMPEL
  • barnet lå enda i reiven(e)
SITATER
  • [hun sydde] rever av mykt vadmel
     (Sigrid Undset Husfrue 33 1921)
  • [Anna] pakka henne ut av sjal og reiver, blottla små fingre og tær, den vesle sprikte med dem alle, som av velbehag
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • overført
     
    ut av reven løstes flyvningen, da Bleriot fløi over Kanalen, og bragtes dermed inn i krypekunsten
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 12 1925)
2 
forbinding
; bandasje
 | jf. reive
SITAT
  • fingeren lukter stramt av jodtinktur og hamrer som en sekshesters Scandia Hoston under reivene
     (Bjørg Berg Syndens sold 202 1990)