Det Norske Akademis Ordbok

laft

laft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; laftet, laft
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
laftet
ubestemt form flertall
laft
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[laft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt laft, lapt
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
 hjørne i tømmerbygning hvor vannrett liggende tømmerstokker er felt sammen
; nov
SITATER
  • huset kom saa rent af lage, at det gav sig i alle laft
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 108 1879)
  • de hamret og banket, løftet tømmerstokkene på plass, passet på at laftet ble tett
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
bygningsfag
 veggflate av planker eller stokker som er lagt horisontalt på hverandre og er innbyrdes forbundet
SITAT
  • nu løftes laft og lofte til stjernehvælven blå
     (Henrik Ibsen Digte 52 1875)
2.1 
byggemåte med slik teknikk
 | jf. stavlaft