Det Norske Akademis Ordbok

sko

Likt stavede oppslagsord
sko 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skoen, sko
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skoen
ubestemt form flertall
sko
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skór, i denne betydningen etter engelsk shoe
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fottøy (oftest) med (tykkere) såle og et (tynnere) overstykke som (til forskjell fra støvel) ikke når høyere enn til vristen
1.1 
sko brukt som høydemål
1.2 
dyrelabb med en farge som skiller seg fra pelsen ellers
2 
hovbeslag av jern for hest
3 
innretning, beslag, kloss som omslutter eller dekker nedre ende eller flate av noe for å støtte, bremse, hindre slit
3.1 
lærhylster til å stikke enden av en fanestang i (når den bæres)
3.2 
nederste (ofte lærtrukne) del av pumpestang
3.3 
innretning (i byggverk) av tre eller jern til støtte for andre deler som er felt inn i den med sin ene ende
3.4 
holk, metallhylse på nedre ende av spaserstokk
3.5 
skipsbygging
 jernbeslag under båtkjøl
3.6 
sjøfart
3.7 
kloss av stål til å presse mot hjul eller sledemeie for å bremse
3.8 
skipsbygging
 trekloss brukt som underlag eller anlegg for nedre ende av støtte e.l.
3.9 
jernbane
 plogformet eller valseformet innretning til å sette avsporet vogn inn på sporet igjen
4 
noe som har en viss likhet med en sko
4.1 
fagspråk, om eldre forhold
 (i kvern) skrå renne som leder kornet fra kvernteinen ned i kvernøyet
4.2 
botanikk
 i sammensetningen gullsko
fottøy (oftest) med (tykkere) såle og et (tynnere) overstykke som (til forskjell fra støvel) ikke når høyere enn til vristen
 | jf. sandal og sammensetninger som spasersko, joggesko, pensko, ballsko, tresko
; dialektalt også om støvel, f.eks. beksømsko
; til forskjell fra lavsko, småsko
EKSEMPLER
  • kjøpe nye sko
  • skoene kipper
  • han er den ærligste mann som går i to sko
     | som finnes
SITATER
  • min bror Peter er såmænd så god en almuesmand, som nogen, der går i to sko
     (Henrik Ibsen En folkefiende 164 1882)
     | som man kan tenke seg
  • dialektalt
     
    [hun] hadde lave skor
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 195 1903)
  • tidlig før folk fikk sko paa
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 149)
     | før folk var på bena
  • mitt ærend … var å få kjøpt et par sko til erstatning for dem jeg hadde på meg, som var utgåtte
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
UTTRYKK
fylle noens sko
overført
 fylle noens rolle, funksjon
for stor sko faller av
ordtak
 den som slår for stort på, vil lett komme i vanskeligheter
(være oppe) før fanden får sko på
se fanden
den vet best hvor skoen trykker/klemmer som har den på
ordtak
 den kan best forstå en plage, ulempe e.l. som selv er utsatt for den
hvor skoen trykker
hvor vanskeligheten ligger (og hvor en forbedring er påkrevd)
  • føle, merke, kjenne hvor skoen trykker
  • jeg kjender nok desværre altfor godt hvor det er skoen trykker
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 89 1929)
  • han kan hinke nokså komisk omkring. Men han merker iallfall hvor skoen trykker
     (Sigurd Hoel Tanker mellom barken og veden 266 1952)
  • jf.
     
    det er ikke greidt at forstå, hvor skoen trykker, når en ikke har den på
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 254)
gå skoene av seg
komme til kort
; dumme seg ut
  • i natt går nok en og annen skoene av seg
     (Arthur Omre Smuglere 91 1935)
over en lav sko
 (trolig opprinnelig med henspilling på drikking av skoformet drikkebeger)
nå især med negativ klang
 i overflødighet
; i fleng
  • det drikkes, snytes over en lav sko
     | uhemmet
  • jf.
     
    har du haft det morsomt i julen? Her har det været en svinelarm, fyld over endog en høi sko
  • det gambles over en lav sko her
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 49 1972)
  • ikke stol på ravnen, den stjeler og lyver over en lav sko
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
pluggede sko
skomakerfag
 | jf. plugge
være en stein i skoen for
være et irritasjonsmoment for
  • jf.
     
    om jeg bare en gang kunne vært på en reise, uten å bekymre meg – uten stein i skoen
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 169 (1985))
  • kjernekraftverkene har i en årrekke vært en stein i skoen for det borgerlige samarbeidet i Sverige
     (nettavisen.no 05.02.2009)
  • jeg ønsker meg en kirke som engasjerer seg i vanskelige saker og som av og til blir en stein i skoen for myndighetene
     (Vårt Land 02.02.2013/14)
  • den Ceauşescu-fiendtlige presten László Tökés [hadde] lenge … vært en stein i skoen for regimet [i Romania]
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 126 2014)
være i noens sko
overført
 være i noens sted eller situasjon
  • jeg ville reagert likedan om jeg var i hans sko
  • dere var ikke i mine sko, dere tellet knapper, dere gikk de fremmedes ærend
     (Aksel Sandemose Varulven 425 1958)
  • hun skulle gitt mye for å være i hans sko
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
være fremme i skoene
overført
 være klar til handling
; være full av initiativ og handlekraft
  • bankverdenen forandrer seg i voldsom fart, og Ørland sparebank skal være framme i skoen. Vi skal sikre bankens videre eksistens og drift
     (Fosna-Folket 05.04.2022/17)
  • jeg synes ikke regjeringen er så langt fremme i skoene i denne saken, så det er bra at noen andre trykker på
     (Grimstad Adressetidende 11.05.2024/12)
1.1 
sko brukt som høydemål
 | jf. skodyp
SITAT
1.2 
dyrelabb med en farge som skiller seg fra pelsen ellers
SITAT
hovbeslag av jern for hest
EKSEMPEL
  • sette sko på en hest
SITAT
  • [en grovsmed bør] slå sig ned på et sted hvor det finnes mange hester å smi sko til
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 8 1943)
UTTRYKK
slå sko
om hest under løp, galopp
 slå med bakfot inn mot sko i fremfot, slå skosmell
vise sko til
om traver under kappkjøring
 legge etter seg
; renne forbi (en konkurrent)
innretning, beslag, kloss som omslutter eller dekker nedre ende eller flate av noe for å støtte, bremse, hindre slit
3.1 
lærhylster til å stikke enden av en fanestang i (når den bæres)
3.2 
nederste (ofte lærtrukne) del av pumpestang
3.3 
innretning (i byggverk) av tre eller jern til støtte for andre deler som er felt inn i den med sin ene ende
3.4 
holk, metallhylse på nedre ende av spaserstokk
 | jf. doppsko
3.5 
skipsbygging
 jernbeslag under båtkjøl
3.6 
sjøfart
 | i sammensetningen ankersko
3.7 
kloss av stål til å presse mot hjul eller sledemeie for å bremse
 | jf. bremsesko, hemsko
3.8 
skipsbygging
 trekloss brukt som underlag eller anlegg for nedre ende av støtte e.l.
3.9 
jernbane
 plogformet eller valseformet innretning til å sette avsporet vogn inn på sporet igjen
noe som har en viss likhet med en sko
4.1 
fagspråk, om eldre forhold
 (i kvern) skrå renne som leder kornet fra kvernteinen ned i kvernøyet
 | jf. kornhest
4.2 
botanikk
 i sammensetningen gullsko