sko
verb
MODERAT BOKMÅLskor, skodde, skodd, skoing 
presens
skor
preteritum
skodde
perfektum partisipp
skodd
verbalsubstantiv
skoing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko:]
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, særlig i perfektum
partisipp
forsyne (en person) med sko
; ta på (noen) sko
SITAT
-
han skodde seg, hektet på seg Kragen og gikk ut i regnet(Lars Mytting Hekneveven 164 2020)| jf. krag
UTTRYKK
være dårlig/godt skodd
ha dårlige, gode sko på seg
| jf. beskodd
-
overførtmed nye piggdekk er man godt skodd på glatt vinterføre
-
godt skodd i solide beksømstøvler
2
sette nye sko på (særlig
hest)
SITATER
-
alt trampedes småt under bøffelens skoede hov
-
i barnerim og -leksko, sko blakken med hammer og tang| (idet en samtidig gir barnet en klask under fotsålen)
-
i arkaiserende barnerim og -leksko, sko hirdmands hest
-
han gikk inn gjennom porten ved siden av hovslagerens hus i håp om å få se mesteren sko en av hestene
-
med herr Røhme som kusk hadde de forsert dette lendet, med dårlig skodde leiehester og en skranglete kjerre(Lars Mytting Hekneveven 119 2020)| jf. våre dårlig/godt skodd
3
forsyne med sko, beslag,
fôring e.l.
EKSEMPEL
-
sko et hjul
SITAT
-
hullene [i grunnen] var skodd med sten(Aftenposten 1937/399/1/6)
4
refleksivt
sko seg
overført
forsyne seg grådig
; grafse til seg, berike seg (på andres bekostning)
SITATER
-
[han ville] forsøke å sko sig, lure sig til en patient eller to
-
en finansiell underverden som skor sig med blodige renter ved hver given anledning(Tidens Tegn 1937/109/6/8)
-
tidligere kunne man sko seg etter behov i de oversjøiske besiddelser
-
Fred Olsen greide altså å sko seg på den krise som rammet norsk skipsfart