Det Norske Akademis Ordbok

sko

Likt stavede oppslagsord
sko 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskor, skodde, skodd, skoing
presens
skor
preteritum
skodde
perfektum partisipp
skodd
verbalsubstantiv
skoing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sko (substantiv); se også skoning
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt, særlig i perfektum partisipp
 forsyne (en person) med sko
UTTRYKK
være dårlig/godt skodd
ha dårlige, gode sko på seg
 | jf. beskodd
2 
sette nye sko på (særlig hest)
SITATER
  • alt trampedes småt under bøffelens skoede hov
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • i barnerim og -lek
     
    sko, sko blakken med hammer og tang
     | (idet en samtidig gir barnet en klask under fotsålen)
  • i arkaiserende barnerim og -lek
     
    sko, sko hirdmands hest
     (Sigrid Undset Husfrue 211 1921)
  • han gikk inn gjennom porten ved siden av hovslagerens hus i håp om å få se mesteren sko en av hestene
     (Jens Bjørneboe Blåmann 24 1959)
3 
forsyne med sko, beslag, fôring e.l.
EKSEMPEL
  • sko et hjul
SITAT
  • hullene [i grunnen] var skodd med sten
     (Aftenposten 1937/399/1/6)
4 
refleksivt
 
sko seg
 overført
 forsyne seg grådig
; grafse til seg, berike seg (på andres bekostning)
SITATER
  • [han ville] forsøke å sko sig, lure sig til en patient eller to
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 167 1935)
  • en finansiell underverden som skor sig med blodige renter ved hver given anledning
     (Tidens Tegn 1937/109/6/8)
  • tidligere kunne man sko seg etter behov i de oversjøiske besiddelser
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 15 1967)
  • Fred Olsen greide altså å sko seg på den krise som rammet norsk skipsfart
     (Dag Solstad Medaljens forside 228 1990)