Det Norske Akademis Ordbok

ære

Likt stavede oppslagsord
ære 
verb
MODERAT BOKMÅLæret, æret
preteritum
æret
perfektum partisipp
æret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt æra, fra middelnedertysk ēren; jf. ære (substantiv); se også æret
BETYDNING OG BRUK
1 
tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.)
EKSEMPEL
  • frykte og ære Gud
SITATER
  • Herren sa: Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg
     (Jes 29,13)
  • ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser
     (Jes 43,20)
  • slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus
     (1 Pet 4,11)
  • alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt navn
     (Sal 86,9)
  • ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
     (Ordsp 3,9; 2011: gi … ære med det du eier)
  • skjøn maa saa skjønne skabningers hersker vorde tilvisse, æret af skabningen, elsket af aander
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 34)
  • gjennom hele sitt liv hadde han valgt dyden, han æret sin Gud og … utførte sin livsgjerning forbilledlig
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • [innbyggerne] forsto ikke lenger seg selv, … de æret ikke lenger de krefter som de gamle prester hadde holdt av
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
2 
holde i ære
; vise dyp respekt, opptre med ærbødighet, vise uforbeholden anerkjennelse overfor
; hedre
; akte
SITATER
  • en sønn ærer sin far, og en tjener sin herre
     (Mal 1,6; 2011: hedrer)
  • dit [statsråd Colletts] navn var æret, nu har stort din fiendes uretfærd det gjort
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 361)
  • jeg elsker, jeg ærer, jeg beundrer ham saa højt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 159)
  • «Det er større at være elsket end at være æret,» sa han
     (C.J. Hambro Taler 8 1931)
  • de fleste folk ærer … sine avdøde slektninger, skytshelgener og venner
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • å ære en filmklassiker
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • jeg beundret henne. Jeg aktet og æret henne
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • en familie som aktet og æret henne
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
UTTRYKK
æres den som æres bør
 (opprinnelig ære den som æres bør (med substantiv som direkte objekt), etter tysk Ehre, dem Ehre gebührt; etter Rom 13,7; gi alle det I er dem skyldige: … den ære som ære tilkommer; 2011: gi alle det du skylder dem … gi ære til den som skal ha ære)
ordtak
 la den få anerkjennelse(n) som fortjener det
  • det er min konkurrent her som har besørget innredningen, men smålig sånn vet du, jeg ikke er. Æres den som æres bør
     (Cora Sandel Kranes konditori 79 1945)
  • man må være nøyaktig med å skille egne tanker fra andres slik at berømmelsen faller på rett person. Æres den som æres bør
     (Espen Schaanning Vitenskap som skapt viten 47 1997)
elske og ære
især brukt ved ekteskapsinngåelse
 holde av og holde i ære, holde høyt
  • vil du ha henne som sitter ved din side, ja, vil du elske og ære henne[?]
     (Arne Lygre Tid inne LBK 2004)
2.1 
respektere
; anerkjenne
SITATER
2.2 
berømme
SITAT
  • far kunne ikke si [sin misnøye] rett ut så lenge Hauk æret oss for jakten
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
3 
nå sjelden
 hedre ved utmerkelse, æresbevisning e.l.
; opphøye
; beære
EKSEMPEL
  • ære noen med sitt vennskap
SITATER
  • således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære!
     (Est 6,11; 2011: ønsker å hedre)
  • hvis jeg [Jesus] ærer meg selv, da er min ære ingenting verdt
     (Joh 8,54)
  • om nogen er min [Jesu] tjener, ham skal Faderen ære
     (Joh 12,26 eldre oversettelse; 2011: skal min Far gi ære)