Det Norske Akademis Ordbok

håv

håv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; håven, håver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håven
ubestemt form flertall
håver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt háfr
BETYDNING OG BRUK
nettpose utspent over en (metall)ring på skaft, brukt til å fange eller samle opp noe, især til å ta fisk opp av vannet (ved stangfiske)
 | jf. kastehåv
SITATER
  • overført
     
    [avisen] går ivej med både hov og vad, besynderlig mod slutten af kvartalerne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 121 1873)
  • silden står så tæt, at båden løftes, og man kan øse ind med håve og hænder
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 216)
  • der går en mand med kurv og håv og høster [epletreet]
     (Arnulf Øverland Brød og vin 53 1924)
  • han [så] ut som en insektsamler som plutselig får sommerfuglen settende rett imot seg og verger seg med hoven i selvforsvar
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 54 1949)
  • vi fanget små flyndrer og krabber med en håv
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • flere kvelder prøvde jeg å fange en stor snabelsvermer med håv eller kamera
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 116 2023)
  • med oss jenter om bord kjørte lastebilen langsomt gjennom gatene i Østbyen … Og folk kom ut med småpenger som de puttet i håvene våre
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 64 2024)