Det Norske Akademis Ordbok

"elskede poona"

33 treff

  • tipslinje

    substantiv tipstelefon jf. linje ...
  • meisebolle

    substantiv bolle av fuglemat, laget av fett og gryn, nøtter e.l. og hengt opp utendørs, især beregnet på meiser og andre småfugler ...
  • tasmansk

    adjektiv som gjelder Tasmania og/eller tasmanere ...
  • flerre

    verb rive, avbryte brått ...
  • oppegående

    adjektiv som går oppe, til forskjell fra sengeliggende, selvstendig tenkende ...
  • spyd

    substantiv kastevåpen eller støtvåpen, med en odd (av ben, stein, metall) på enden av et (tre)skaft, brukt hovedsakelig i eldre tid, i krig eller på jakt eller fis...
  • nådeløs

    adjektiv som det ikke er nåde for, som ikke viser nåde ...
  • skumpe

    verb puffe, riste hit og dit, opp og ned (særlig i vogn under kjøring)humpe ...
  • drive

    substantiv langt og hardt slag (som sender ballen vannrett over nettet), (langt og hardt) slag fra utslagsstedet, fart, kraft og energi (hos person eller forløp), spillestil med tonepla...
  • synlig

    adjektiv som kan sees, som kan fornemmes gjennom den menneskelige synssans (uten spesielle hjelpemidler), som fremtrer i konkret form og kan fornemmes gjennom synssansen, som opptrer offentlig...
  • spjeld

    substantiv plate, lem i åpning (f.eks. i peis, ovnspipe, motor) som stenger av for og regulerer gjennomstrømming (av luft, gass, vann), trekantet liten (hylle)plate eller lite styk...
  • borti

    preposisjon, adverb i berøring eller befatning med, jf. bort, borte i ...
  • buse

    verb fare hodekulls ...
  • bikkje

    substantiv hund, ...
  • mistenke

    verb ha mistanke til (noe(n)), ha mistillit til (noe), tro (noe bestemt om noe(n)) ...
  • møkk

    substantiv ekskrementer av dyr, særlig av husdyr og brukt som gjødsel, jf. også sammensetninger som hestemøkk, kumøkk, skitt ...
  • surre

    verb (ved bevegelse) lage en svakt summende, vibrerende lyd, lyde, høres som dempet, utydelig summing, lage en susende, spinnende, summende lyd, steke eller koke på jevn, svak...
  • haug

    substantiv rundaktig forhøyning i terrenget, gravhaug (tilfeldig) sammenkastet eller sammendynget hopstor mengde ...
  • kropp

    substantiv menneskes eller dyrs legeme utenom lemmer og hode, hoveddel, sentral del av en større helhet menneskekroppen eller dyrekroppen som helhet, dødt legeme, menneskekroppen s...
  • sprenge

    verb la hest springe i sterk galopp eller karriere, springe i galopp, i stor fart stenke, spre (lys, farge), bestrø (særlig kjøtt eller fisk) med salt jf. oversprenge, ...
  • morgen

    substantiv tid av døgnet da natten er slutt og dagen begynner, morgenmat, jf. til morgen, i morgen, kommer han ikke i dag, så kommer han i morgen, i morgen den dag, i dag deg, i ...
  • flat

    adjektiv som har jevn, horisontal overflate, som har jevn overflate og med større utstrekning i bredden og lengden enn i tykkelsen, som er utstrakt etter sin lengste og bredeste side, s...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • flyte

    verb strømme, finnes i overdådige mengder, i overflod, sende ut, utskille væske bevege seg, bre seg ut, falle på en strømmende, rennende måte, komme j...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt