Det Norske Akademis Ordbok

bikkje

bikkje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bikkja, bikkjer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bikkja
ubestemt form flertall
bikkjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`ç:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bikkja, grunnbetydning 'tispe', beslektet med engelsk bitch
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest muntlig og til dels med nedsettende nyanse
 hund
1.1 
brukt i sammenligning, ofte for å uttrykke høy grad
2 
overført, nedsettende, om mennesker
3 
overført, som førsteledd i sammensetninger
3.1 
med utgangspunkt i den oppfatning at hunden har lav status eller med tanke på dens krypende lydighet
3.2 
for å betegne noe ufyselig, elendig eller bare rent forsterkende
mest muntlig og til dels med nedsettende nyanse
 hund
EKSEMPEL
  • ta ut bikkja!
SITATER
  • jeg har mange ga-hange ønske-het at jeg var e bikkiehe, saa kunde jeg ha’e u-hulet (hylet) faer!
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 251)
  • der har været mange baade bikkjer og folk efter [haren]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 85 1879)
  • de [løper] som piskede bikkjer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 160 1895)
  • politibetjentens store hund gjødde, og alle byens bikjer svarede
  • bikjerne kunde nu have godt af et sprængmaal igjen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 348 1903)
  • er du ikke ræd den store bikjen da?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 119)
  • bikkjene stræner og driver og træner og sparker og spænder i parker og plæner
     (Nicolette, Nagel, Klaus og Per Kvist Chat Noir-viser og andre 9 Klaus 1918)
     | fra visen «Konstabelen paa hundejagt»; Klaus pseudonym for Rolf Gorboe
  • min hund og andres bikjer
     (Morgenbladet 1930/25/6/4)
  • familien har shetlandsponny og bikkje og høner og hane
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • en mann som var ute og luftet bikkjen
     (Gunnar Staalesen Bitre blomster 167 1991)
  • – Er bikkja på beina? spurte Gøran. … – Hunden, rettet han
     (Karin Fossum Elskede Poona 226 2009)
  • den svære bikkja hans
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 60)
  • han plystrer på bikkja. Retrieveren lystrer øyeblikkelig og legger seg ved sin herres fot
     (Lars Elling Nei, dette husker vi 50 2025)
UTTRYKK
det er flere flekkete bikkjer enn prestens
overført
 | se flekkete
1.1 
brukt i sammenligning, ofte for å uttrykke høy grad
EKSEMPLER
  • fryse, skjelve som en bikkje
  • han angret som en bikkje
SITATER
  • karen siklet i kjeften som en bikkje
     (Ernst Orvil Menneskebråk 46 1936)
  • jeg går ikke hjem og legger meg selv om jeg er trøtt som ei bikkje
     (Agnar Mykle Tyven, tyven skal du hete 230 1951)
  • han hutret som en bikkje
     (Finn Alnæs Koloss 32 1963)
  • den siste tsar, Nikolaj den annen ,ble … skutt som en bikkje i Jekaterinburg i 1918
     (Hans-Wilhelm Steinfeld Frihetens bitre tiår 162 2001)
  • pese som ei bikkje
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 191 2012)
  • jeg frøs som en bikkje og taket var lekk
     (Ole Paus Pauspoeten 32 2020)
     | i visen «Du kaller det vakker musikk»
overført, nedsettende, om mennesker
SITAT
overført, som førsteledd i sammensetninger
3.1 
med utgangspunkt i den oppfatning at hunden har lav status eller med tanke på dens krypende lydighet
 | jf. hund, hundeliv
EKSEMPEL
  • bikkjeslit
3.2 
for å betegne noe ufyselig, elendig eller bare rent forsterkende
 | jf. hund
EKSEMPEL
  • bikkjekald, bikkjevær, bikkjeslagsmål
SITAT
  • bikketidlig[,] før det blir for varmt
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 126 2024)