drive
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; driven, driver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
driven
ubestemt form flertall
driver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri:`və]
ETYMOLOGI
til drive (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
byge
; drivsky
SITAT
-
se, over steingarsmosen … yrer den fulle sommer som en duftlett drive