kropp substantiv BØYNINGen; kroppen, kropper genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kroppen ubestemt form flertall kropper UTTALE[kråp:] ETYMOLOGI fra nedertysk krop 'rund utvekst, fuglekro' BETYDNING OG BRUK 1 foreldet kro (på fugl) | jf. kroppdue 2 medisin hevelse på halsen som skyldes sykelig vekst av skjoldbruskkjertelen
