Det Norske Akademis Ordbok

buse

Likt stavede oppslagsord
buse 
verb
BØYNINGbuset / buste, buset / bust, busing
UTTALE[bu:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk busa, samme ord som middelnedertysk būsen 'svire', eldre tysk bausen 'romstere, svire', engelsk bouse 'svire'; beslektet med norrønt bysja 'strømme frem'; trolig beslektet med bus; jf. bause
BETYDNING OG BRUK
om retning som er angitt med bestemmelse
 fare hodekulls
; storme, ruse frem (uten å tenke seg om)
SITATER
  • [jeg] skræmmer et par blundende kobber, saa de buser tilsjøs
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 77)
  • han buser bort til sporvognen
     (Oskar Braaten Bams 87 1921)
  • dere buser vel ikke ut til huset hans?
     (Karin Fossum Elskede Poona 82 2009)
UTTRYKK
buse (rett/like) på
gå voldsomt og ubetenksomt rett på
  • en skal buse på, som de gamle bersærker
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 232)
  • med febrilsk iver vilde han buse ret på nogen rener som han mente at ha set østenfor
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 127 1897)
  • han har bestandig buset lige paa sit objekt
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 218)
buse ut i
sjelden
 bryte ut i
  • Peder busede ud i en hjertelig latter
     (Alexander L. Kielland Fortuna 181 1884)
buse ut med noe
plumpe ut med noe (på en umotivert eller ubetenksom måte)
  • da han kom til gården traff han Solveig ute på tunet og buset ut med frieriet sitt på flekken
     (A-magasinet 09.11.1929/22)
  • dialektalt
     
    det blir ikke så hun busser ut med [ordene]
     (Jens Hagerup Juvi 73 1928)
  • jeg buser ut med sannheten med det samme
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 273 1994)