Det Norske Akademis Ordbok

spyd

spyd 
substantiv
BØYNINGet; spydet, spyd
UTTALE[spy:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form spyd, av gammeldansk spiūt, tilsvarer norrønt spjót; jf. også spjut
BETYDNING OG BRUK
kastevåpen eller støtvåpen, med en odd (av ben, stein, metall) på enden av et (tre)skaft, brukt hovedsakelig i eldre tid, i krig eller på jakt eller fiske
 | jf. jaktspyd, kastespyd
SITATER
  • en av soldatene stakk ham [Jesus] i siden med et spyd
     (Joh 19,34)
  • kongene innførte kristentroen med sverd og spyd
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 136 1985)
  • overført
     
    lyset blåser gjennom trærne, tynne spyd av lys mellom bladene
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 25 2000)
  • stillheten stod som et spyd i rommet
     (Karin Fossum Elskede Poona 227 2009)
friidrett
SITATER
  • olympisk mester i spyd
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • løping, høyde, lengde, spyd og kule
     (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
mest i sammensetninger
 gjenstand som ligner, minner om et spyd
3.1 
spisst endestykke på gardinstokk