Det Norske Akademis Ordbok

"dro til"

69 treff

  • motedesign

    substantiv design av moteklær (og tilbehør) ...
  • brevskrive

    verb skrive brev (med) ...
  • arbeidsprogram

    substantiv liste over en organisasjons arbeidsoppgaver en viss tid fremover ...
  • polkett

    substantiv polka ...
  • pilegrimsfedre

    substantiv engelske puritanere som rundt 1620 dro til Nord-Amerika og grunnla den første engelske kolonien (i Massachusetts) ...
  • weekendtur

    substantiv tur i forbindelse med weekenden ...
  • lagfølge

    substantiv lag av forskjellige bergarter avsatt på hverandre i en bestemt rekkefølge ...
  • outboardmotor

    substantiv påhengsmotor ...
  • togloffer

    substantiv person som reiser med tog over lengre strekninger og uten en fast plan ...
  • anestesisykepleier

    substantiv sykepleier med spesialutdannelse i bruk av anestesimidler og overvåkning av pasienter under anestesi ...
  • kjærlighetspar

    substantiv kjærestepar ...
  • andejakt

    substantiv jakt på and ...
  • stockholmsfarer

    substantiv (strebersk) person som i tiden like etter 1814 dro til Stockholm for å søke hjelp hos konge og hoff til forfremmelse i Norge ...
  • bønnesamling

    substantiv det å samles for å be, samling (i bokform) av bønner jf. prekensamling ...
  • hurtigmat

    substantiv mat som kan tilberedes og serveres raskt ...
  • fraktfart

    substantiv transport av gods med skip (særlig for andres regning enn rederens) jf. fraktefart ...
  • lærerjobb

    substantiv jobb, stilling som lærer ...
  • serveringssted

    substantiv sted hvor det serveres mat og/eller drikke jf. spisested ...
  • hundepisk

    substantiv lærpisk som brukes til å disiplinere en hund med ...
  • skoletvang

    substantiv tvang som skolelivet medfører, tvang som pålegger foreldre, foresatte å sende sine barn i skolepliktig alder i grunnskole ...
  • bedrukken

    adjektiv beruset ...
  • formene

    verb nekte noen retten til (noe) ...
  • forskningsstasjon

    substantiv stasjon hvor det drives forskning, forsøksgård ...
  • keiserby

    substantiv by hvor en keiser holder hoff ...
  • optiker

    substantiv person utdannet til å undersøke om det foreligger brytningsfeil i øynene og i å tilpasse briller og andre synshjelpemidler ...
  • kirkerett

    substantiv (fellesbetegnelse for) lovbestemmelser og regler som gjelder for et kirkesamfunn (i dets indre forhold og i dets forhold til stat eller andre kirker) jf. kanonisk rett ...
  • kjærlighetssorg

    substantiv sorg på grunn av ulykkelig kjærlighet ...
  • nylon

    substantiv kunststoff av typen polyamid, brukt bl.a. i tekstiler (f.eks. strømper) ...
  • slarve

    verb arbeide skjødesløst, jf. slurve, være løsmunnet ...
  • båtsmann

    substantiv erfaren matros som er dagmann og som under oppsyn av styrmannen leder alminnelig skipsarbeid og har tilsyn med gods og utstyr, mellomgrad av matrosunderoffiserer jf. båtsmannsm...
  • fersking

    substantiv person som er ny på et bestemt område ...
  • fokkeslask

    substantiv mannskap som har ansvar for fokken ...
  • naturlege

    substantiv person (oftest uten utdannelse i kunnskapsbasert medisin) som behandler folk med naturmedisin og andre alternativmedisinske metoder, f.eks. homeopati og healing ...
  • snuppe

    substantiv liten, søt jente eller kvinne jf. snupp ...
  • væring

    substantiv nordisk kriger som i vikingtiden dro til Russland og Bysants (og gikk i tjeneste hos keiseren der) ...
  • filmregissør

    substantiv person som instruerer, regisserer filmproduksjon ...
  • oppskrive

    verb skrive opp, sette (aksjer, valuta e.l.) opp i pålydende verdi, til forskjell fra nedskrive; jf. revaluere, bruke opp ved skriving ...
  • jungmann

    substantiv sjømann (i grad mellom dekksgutt og lettmatros) som har minst ett års fartstid ...
  • godvenn

    substantiv god venn ...
  • pallium

    substantiv hvitt ullbånd med seks innsydde kors, som paven overrekker nyutnevnte erkebiskoper og som bæres av dem som verdighetstegn ...
  • tilstramme

    verb stramme til, få strammere, fastere tendens, utvikling ...
  • forøver

    substantiv person som begår en forbrytelse ...
  • kodilje

    substantiv dobbelt bet, sleng ...
  • makse

    verb (sørge for å) nå et/sitt maksimum ...
  • skipsleilighet

    substantiv mulighet til å reise eller sende gods med skip, fartøy som gir skipsleilighet ...
  • knipetak

    substantiv tak med armer eller hender hvor man klemmer hardt til, tak, handling når man er i knipe, i vanskelighet, (plutselig) vanskelig situasjon som det gjelder å komme ut av ...
  • helbrede

    verb gjøre frisk ...
  • innimellom

    preposisjon, adverb inn mellom, inne mellom inn mellom, inne blant, iblant ...
  • iskald

    adjektiv kald som is, som mangler varme og innlevelse ...
  • annengenerasjon

    substantiv annet slektsledd, generasjon i familier eller slekter hvor førstegenerasjonen representerer et startpunkt (i et nytt land, miljø e.l.), gruppe individer (med felles kje...
  • kosmopolitisk

    adjektiv som omfatter hele verden, verdensvant, som er utbredt over hele verden ...
  • villmark

    substantiv øde, uryddet, uberørt naturområde, især skog- eller fjellområde, jf. utmark, ødemark, villmark som symbol på menneskelivets farer og lide...
  • hyre

    substantiv arbeid, tjeneste om bord i fartøy (særlig som mannskap eller underordnet befal), lønn for sjøfolk ...
  • alen

    substantiv eldre lengdemål (i Norge = 0,6275 meter), målestav som måler én alen ...
  • orke

    verb ha krefter til (å foreta, gjøre), få seg til, utholde gidde ...
  • klø

    verb skrape eller gni for å mildne kløe, føle irritasjon i hud, øyne eller ørerfremkalle kløe ...
  • utvise

    verb gi ordre til (noen) om å fjerne seg (fra skole, oppholdssted e.l.), (ved forordning, dom) gi (utlending) ordre om å reise (ut av landet) jf. bortvise, peke ut, anvise (til...
  • forslå

    verb være tilstrekkelig, nok for å oppnå noe ...
  • skjold

    substantiv dekkvåpen i form av plate med håndtak på innsiden, kanonskjold, skjold med merke eller tegn som viser hvem man er eller hvem man tjener, vern våpenskjold, bes...
  • styr

    substantiv styring, stell jf. stjorn ...
  • produsere

    verb (offentlig, i selskap, forsamling) gi prøver på sitt talent, sitt vidd eller sin ferdighet i noe, frembringe, fremstille, tilvirke (vare eller annet produkt) i stor meng...
  • skvette

    verb sprutes, spres til værs eller til siden (i små mengder), sprute, spre (væske) i tynne stråler eller små mengder sprette, (plutselig) sette seg i bevegels...
  • kilde

    substantiv oppkomme, utspring, begynnelse (for elv) utspring for, opphav til (livskraft, følelse, tilstand e.l.), årsak, sted hvor noe (f.eks. en ressurs) kommer fra, har sitt utspr...
  • tørn

    substantiv enkelt økt i arbeid, vakthold, tjeneste som utføres på omgang, arbeid, vakthold e.l. som utføres på omgang, oppgave, verv e.l. som man påtar seg...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • kant

    substantiv skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse), smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand), (skarpt) vinkelformet fremspring, egenskap eller mening som (le...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...

Viser treff 1 til 69 av 69 totalt