Det Norske Akademis Ordbok

kosmopolitisk

kosmopolitisk 
adjektiv
UTTALE[kåsmopoli´t:isk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gresk substantiv cosmopolites; se kosmopolitt og suffikset -isk; jf. også tysk kosmopolitisch, engelsk cosmopolitic
BETYDNING OG BRUK
1 
verdensborgerlig
; som omfatter hele verden
EKSEMPEL
  • et kosmopolitisk miljø
SITATER
  • Lafayette i spidsen for en europæisk propaganda, med kosmopolitiske hensigter
     (Den Norske Rigstidende 02.06.1831/1/2)
  • [NNs] rikholdige kosmopolitiske musikbibliotek
     (Nationen 1929/259/1/2)
  • kosmopolitisk anstrøkne diplomater
     (Morgenbladet 1933/333/1/1)
  • jf.
     
    en psykologisk, kosmopolittisk roman med litterær verdi, noe a la Elvestad eller Frank Heller
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 83 1941)
  • byen ga … et visst kosmopolitisk inntrykk
     (Dag Solstad Roman 1987 110 1987)
  • til tross for sin kosmopolitiske livsstil var Solveig mye av en småskåren sjel
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 91 1997)
  • Wien var i det 19. århundre mer kosmopolitisk enn de fleste andre byer og trakk til seg talenter fra hele riket
     (Elsbeth Wessel Wien 312 1999)
  • kosmopolitiske ideer ble, i likhet med den beslektede naturrettstenkningen, først utviklet i antikken – hos kynikerne og stoikerne. Kosmopolitter var de som hevdet at de var borgere av universet, de anså kosmos som den eneste gyldige enheten
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 143 2012)
2 
om person
 verdensvant
SITAT
  • spøkefullt
     
    beboerne ble mer kosmopolitiske og … dro til nærmeste storby der utvalget … var større
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3 
biologi
 som er utbredt over hele verden
EKSEMPEL
  • ertebillen er en liten kosmopolitisk bille
SITATER
  • en opprinnelig tropisk art, som har oppnådd kosmopolitisk utbredelse ved menneskenes hjelp
     (Naturen 1945/277)
  • kosmopolitiske arter som f. eks. stuefluen
     (Naturen 1955/95)