Det Norske Akademis Ordbok

kant

Likt stavede oppslagsord
kant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kanten, kanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanten
ubestemt form flertall
kanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kant, kante, fra gammelfransk cant, italiensk canto 'hjørne, krok', av latin canthus 'hjulring', fra gresk kanthos 'øyekrok, hjulring'; jf. tysk Kante
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse)
1.1 
smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand)
1.2 
(skarpt) vinkelformet fremspring
; fremspringende, fremstående del, ujevnhet (på et legeme, en masse)
1.3 
overført
 egenskap eller mening som (lett) støter an hos andre
2 
rand hvor to flater møtes i (mer eller mindre skarp) vinkel
; sted hvor en flate ender
3 
rand hvor to flater møtes i samme plan
; rand, ytterlinje av (gjenstand med) plan flate, av område e.l.
; yttergrense
3.1 
som sisteledd i sammensetninger
 øverste del av en høyde (sett i silhuett)
; rygg
3.2 
(side)linje i flersidet plan figur (eller i område som danner en slik figur)
3.3 
sideflate (i alminnelighet), særlig på tømmer, bjelke e.l.
3.4 
ytterste (smale) del langs randen av avgrenset flate (flat og tynn gjenstand), tøy(stykke) e.l.
3.5 
brem, bord e.l. (av særlig stoff, farge, vevning e.l.)
3.6 
som sisteledd i sammensetninger som angir en bestemt egenskap, en bestemt bruk
3.7 
idrett, ballspill
 felt langs sidelinje på bane
3.7.1 
i lagspill
 ving
; kantspiller
4 
i uttrykk for sted, i forbindelse med preposisjon (særlig på), ofte i flertall (uten betydningsforskjell)
 del av et visst (større) område
; strøk
4.1 
i uttrykk for sted, retning, i forbindelse med preposisjon
 side
; hold
4.2 
tid (på året)
4.3 
som sisteledd i sammensetninger med himmelretninger eller andre stedsbetegnelser
4.4 
som sisteledd i sammensetninger med stedsadverb som også angir tid
4.5 
som sisteledd i sammensetninger som angir relativ mengde
1 
skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse)
EKSEMPLER
  • høvle skarpe, rene kanter på en planke
  • runde av en kant
SITAT
  • [glassbitene] er myke å ta på, matte og polerte i kantene
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
i kantene
som adledd til adjektiv
 i fremtoning
; i det ytre
; i noen grad
; på noen måter
  • rufsete i kantene
  • rund i kantene
  • frynsete i kantene
     | jf. frynsete
  • skarp i kantene
     | jf. kant
1.1 
smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand)
 | jf. høykant
SITAT
  • de store, flate stener var fældt ned i jorden kant ved kant
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 229 1917)
UTTRYKK
kant i kant
med kantene rett mot hverandre
  • plankene var lagt kant i kant
  • kattisa på Stein var laget av nesten 2 meter lange bakhon som var slått ned i bunnen og sto kant i kant
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
     | jf. bakhun og kattise
  • legg ribben mot buksebeinet rette mot rette og kant i kant
     (Fam Irvoll Sy klær til kidsa 42 2013)
kant over kant
med underkant av en bordgang utenpå overkant av den foregående
 | jf. klinkbygge
  • bordgangene (i båtsiden) var lagt kant over kant
på kant
om noe som pleier å ligge flatt
 (stå, legge, sette) på en smalside (eller endeflate), på høykant, på ende
 | jf. ende
  • [den skrudde nyisen] stod paa kant i alle optænkelige retninger
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 370 1903)
  • de kom an i hverandre under strævet, saa ørehattene sat paa kant efterpaa
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 257 1919)
     | på snei
  • ytterst på eiendommen har berget foldet seg og reist en rygg hvor store stenblokker er satt på kant og bryter bølgene
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • østenfor … var det satt to flate steiner på kant, så de møttes i et hjørne
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • han likte simpelthen ikke at [vesken] sto på kant, og prøvde febrilsk å få den til å stå rett
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
1.2 
(skarpt) vinkelformet fremspring
; fremspringende, fremstående del, ujevnhet (på et legeme, en masse)
 | jf. kantete
EKSEMPEL
  • hugge vekk kantene på en stein
SITATER
  • han satt lenet inn mot veggen og støttet hodet mot en fremspringende kant
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • der er det en liten kant som er fin å stå på
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
     | liten berghylle
  • overført
     
    jeg… merker en kant i stemmen min, et knivsegg
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • en liten uthevet kant som man … bare trodde var til pynt
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • en stein med en kant så skarp og farlig som spissen av en nykvesset kniv
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
1.3 
overført
 egenskap eller mening som (lett) støter an hos andre
 | jf. kantete
EKSEMPLER
  • han er litt skarp i kantene
     | har sterke meninger, er vanskelig å omgås
  • slipe av seg kantene
SITATER
  • af må alle kanter slibes, og af må alle kvister knibes: glat må De være, lig de andre
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 217)
  • saasnart man er over 20 aar, begynder man at voxe ud og faa kanter og haardheder
     (Arne Garborg Trætte Mænd 3 1891)
  • [i jobbetiden] våget man ikke å spille en eneste ting [på teateret] som hadde en skarp kant
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 10 1932)
UTTRYKK
være/komme på kant (med noen)
være, komme i spent forhold (til en)
  • [hun hadde] kommet paa kant med folket sit
     (Peter Egge Inde i Fjordene 141 1920)
  • fatum og jeg vi er rent på kant
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 192)
  • han hadde aldri … ønsket å komme på kant med loven
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • å befatte seg med kvinner som har kommet på kant med den rette tro
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • hun hadde kommet på kant med sin tante
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • på kant med legevitenskapen
     (Samtiden 2012/nr. 1 Torgrim Eggen)
2 
rand hvor to flater møtes i (mer eller mindre skarp) vinkel
; sted hvor en flate ender
 | jf. bergkant, fjellkant, bryggekant
EKSEMPLER
  • de gikk helt frem til kanten av stupet
  • tallerkenen stod helt ute på kanten av bordet
  • sitte på kanten av stolen
SITATER
  • da firte de jollen fra rælingens kant
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • randen av en stor, klar måne stirret så vidt over nederste kant av vindusåpningen
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • overført
     
    de er redde for å tippe meg over kanten med høyt volum
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • overført
     
    alltid alene på den aller ytterste kant av stupet
     (Tore Rem Født til frihet 45 Jens Bjørneboe 2010)
  • overført
     
    [jeg] hadde mistet både munn og mæle, og alle tankene raste utfor en kant
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
UTTRYKK
på kanten
muntlig, overført
 på grensen av det tillatelige
  • vitsen var på kanten
  • [jeg liker best å synge] det som er sånn … på kanten
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 137 1932)
på kanten av
 | på kanten til
overført
 på grensen av
; nesten
  • sjeldne dyrearter på kanten av utryddelse
  • det hele var … på kanten av det umoralske for folk flest
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • inviterende, ivrig, entusiastisk, på kanten til det frekke
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
være (litt) på en kant
 | være på kanten
muntlig, overført
 være (små)full
; påseilet
  • [jeg hadde] været paa en liden kant om dagen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 36 1879)
  • ja, men det var jo bare når jeg var på en kant
     (Henrik Ibsen Gengangere 12 1881)
  • de var alle lidt paa en kant
     (Hans Aanrud Fortællinger I 230 1923)
  • han blev dyktig på kanten
     (Arbeiderbladet 1926/200/4/3)
  • [han hadde] rett og slett drukket seg godt på en kant
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
3 
rand hvor to flater møtes i samme plan
; rand, ytterlinje av (gjenstand med) plan flate, av område e.l.
; yttergrense
 | jf. skogkant, strandkant, vannkant, sengekant, grøftekant, veikant
SITATER
UTTRYKK
i kant med
i, på høyde med
  • tjue centimeter [høyere opp], mer i kant med haka enn skuldrene
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
3.1 
som sisteledd i sammensetninger
 øverste del av en høyde (sett i silhuett)
; rygg
 | jf. åskant, bakkekant, likant
3.2 
(side)linje i flersidet plan figur (eller i område som danner en slik figur)
 | jf. sammensetninger som trekant, firkant, femkant, sekskant, mangekant
3.3 
sideflate (i alminnelighet), særlig på tømmer, bjelke e.l.
 | jf. kanthugge, glattkant, vankant
SITAT
  • muntlig, overført
     
    gut for gut blev målt på alle kanter og skreven ind og tagen til soldat
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
     | på alle sider, på kryss og tvers
3.4 
ytterste (smale) del langs randen av avgrenset flate (flat og tynn gjenstand), tøy(stykke) e.l.
 | jf. brettekant, tellekant, skjørtekant, støvelkant
EKSEMPLER
  • det var plantet aurikler i kanten av bedet
  • teppet var frynsete i kanten
SITATER
  • [tennene er] kritthvite og festet til en lakserosa kant med tannkjøtt
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • de ufarlige [føflekkene] er pene, avgrensede prikker med klar kant
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
UTTRYKK
være fin i kanten
overført
 være helt ut som det kan forlanges
; være helt utmerket
3.5 
brem, bord e.l. (av særlig stoff, farge, vevning e.l.)
 | jf. jare
; jf. også blondekant, gullkant
EKSEMPLER
  • en kåpekrage med en kant av kaninskinn
  • et hvitt lommetørkle med farget kant
  • plante en kant av lobelia rundt bedet
SITATER
  • på gamle amatørfotografier er det en hvit kant som omslutter motivet
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • jeg fjerner plaggene omhyggelig og … legger dem sammen, folder, bretter, kant imot kant
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
3.6 
som sisteledd i sammensetninger som angir en bestemt egenskap, en bestemt bruk
 | jf. slitekant, hellekant
3.7 
idrett, ballspill
 felt langs sidelinje på bane
 | jf. høyrekant, venstrekant
SITAT
  • Bjørn var skadet da Norge slo Sveits og måtte spille på kanten mot Danmark
     (Nordlys 07.07.1990/14)
3.7.1 
i lagspill
 ving
; kantspiller
SITAT
  • kanten [ble spilt igjennom i bakrom og] gjorde ingen feil alene med keeper
     (budstikka.no 27.04.2015)
4 
i uttrykk for sted, i forbindelse med preposisjon (særlig på), ofte i flertall (uten betydningsforskjell)
 del av et visst (større) område
; strøk
EKSEMPLER
  • han er fra en annen kant av bygda enn jeg
  • jeg dro til en annen kant av landet for å studere
SITATER
  • kommer han nu på disse kanter igjen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 2 1888)
  • et blad her fra disse kanter
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 118 1888)
  • [brannen brøt ut] på en ganske anden kant av huset
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 134 1892)
  • der borte på mine kanter er der ingen, som jeg har rigtig tiltro til
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 63 1896)
  • muntlig
     
    hvor bor du henne paa kant?
     (Sigrid Undset Vaaren 378 1914)
  • det var en deilig sommerlørdag, en gudskjelovdag som de sa på de kanter
     (Herman Wildenvey På ville veier 24 1932)
     | jf. gudskjelovdag
  • jeg går bare videre mot kirken i øvre kant av lunden
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • ungdom fra en kant av byen kommuniserer åpent med ungdommer på helt andre kanter av storbyen
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
4.1 
i uttrykk for sted, retning, i forbindelse med preposisjon
 side
; hold
EKSEMPLER
  • han kom fra en annen kant
  • de løp mot ham fra hver sin kant
  • langs vinduene på venstre kant av inngangspartiet
  • de sørget på hver sin kant
     | hver for seg
  • leve på kanten av samfunnet
SITATER
  • blæser vinden ifra den kant?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 414)
     | er det slik stemningen er?
  • da vi skulde se os om efter de øvrige, var de alle hver paa sin kant
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 14 1865)
     | spredt hver i sin retning
  • se nu sagen fra en anden kant
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 141 1873)
     | fra en annen side, et annet synspunkt
  • [måker] fløj til alle kanter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • det hører jeg fra alle kanter
     (Henrik Ibsen De unges forbund 180 1874)
     | fra alle hold
  • vil man vinde på en kant, får man finde sig i at tabe på en anden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 160 1874)
     | til én side, på ett felt, område
  • du er om dig på alle kanter for at gøre udvej til penge
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • [Brand] lytter ud mod den kant, hvor bonden gik
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 12)
  • når en har pligter på så mange kanter, så
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 199 1892)
  • en mængde små fjæs tittede over på alle kanter [av plankegjerdet]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 304)
  • sjelden
     
    velstand og fornemhed lyste ud af det [kjøpmannshuset] paa hver en kant og maade
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 226 1916)
     | i enhver retning, i enhver henseende
  • muntlig, overført
     
    au, er han paa den kant?
     (Hans Aanrud Fortællinger I 155 1923)
     | i det hjørne, i det lune
  • et utgiftsfelt hvor det offentlige kan bringe lettelser uten skade til nogen kant
     (Aftenposten 1934/543/3/1–2)
     | til noen side, i noen retning
  • han dreide mitraljøsen fra kant til kant
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • venninnen av venninnen av min eks-kone som også sitter igjen på sin kant, alene nå
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
     | alene for seg selv
  • vi holder det gående på hver vår kant
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
     | hver for oss
  • overført
     
    jeg knytter Margareth til meg med alt jeg har av iver og intensitet, og jeg synes nok at hun heller til min kant
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
     | at hun tar mitt parti
  • [foreldrene mine] feirer jul på hver sin kant
     (Lars Saabye Christensen Magnet 311 2015)
UTTRYKK
se til noens kant
bli oppmerksom på
; være (romantisk) interessert i
  • han så aldri til min kant
  • han var fem år eldre enn meg, og hittil hadde han aldri så mye som sett til min kant
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
     | han hadde aldri vist interesse for meg
se til en annen kant
(bevisst) unngå å legge merke til
på alle kanter
overalt
på alle ender og kanter
se ende
på alle bauger og kanter
se baug
4.2 
tid (på året)
 | jf. vårkant, morgenkant
SITAT
  • ingen by er vakrere på denne kant av året enn Kristiania
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4.3 
som sisteledd i sammensetninger med himmelretninger eller andre stedsbetegnelser
 | jf. østkant, vestkant, verdenskant, utkant, godværskant
4.4 
som sisteledd i sammensetninger med stedsadverb som også angir tid
 | jf. bakkant, forkant, etterkant
4.5 
som sisteledd i sammensetninger som angir relativ mengde
 | jf. overkant, underkant