Det Norske Akademis Ordbok

forslå

Likt stavede oppslagsord
forslå 
verb
MODERAT BOKMÅLforslår, forslo, forslått
presens
forslår
preteritum
forslo
perfektum partisipp
forslått
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårslå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som forslå; jf. forslag
BETYDNING OG BRUK
være tilstrekkelig, nok for å oppnå noe
; være til (så eller så god, dårlig) hjelp
; være (så eller så) tilfredsstillende
SITATER
  • fremmed slot ei nær forslaaer imod min faders hytte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 175)
     | kommer ikke på langt nær opp mot
  • han er en ganske flink og dannet sanger men har ingen stemme som forslaar
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 328)
  • tag flere til hjælp derinde! De otte forslår ikke!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 92 1872)
  • det forslår ikke i længden
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 150 1895)
  • [hun så tilbake] for at se hvor langt hun var kommet; det forslog ikke det mindste
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 85 1917)
  • to frakker forslår ikke mye!
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 44 1951)
     | gir ikke mye beskyttelse
  • på loftet [er] ei kasse med halm, som guttene ligger i, det heile forslår ikke noe
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 31)
  • de hev sneen ut til sidene med sindige bevegelser. Men det forslo liksom ikke
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • det tynne regntøyet som var så greit å ha på når en løp i Nordmarka, forslo ikke i det hele tatt mot alt dette vannet
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • de unge parti- og hirdfolk som meldte seg frivillig for å fylle ut vakanser og frafall, forslo ikke for å holde styrken intakt
     (Hans Fredrik Dahl En fører for fall 505 1992)
  • jeg har sett anført av enkelte kritikere at Johannessen var ikke så opprørsk at det forslo
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • [jeg] dro til Hønefoss og tømte min barndoms kapital. Det forslo ikke stort
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
(det er) noe som forslår
i positive uttrykk
 (det er) noe som monner, duger
så det forslår/forslo
i tilføyet setning; brukt for å uttrykke at det som utsagnet betegner, finner sted på en høyst virkningsfull, avgjørende måte, er til stede i en svært høy grad e.l.
 så det monner, rekker
  • han ville hevne seg så det forslo
  • han var lavhalt, og det saa det forslog
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 286 1879)
  • da har Alfred og jeg fået tale ud sammen så det forslår
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 135 1895)
  • jeg brugte svepen, saa det forslog
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 59 1903)
  • [de kom] begge to i god behold, men skrubsultne og udasede, saa det forslog
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 338 1903)
  • jo, bygdesamfunnet er liv laga så det forslår
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)