polkett
substantiv
BØYNINGen; polketten, polketter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polketten
ubestemt form flertall
polketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pålke´t:]
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
SITAT
-
felegruppa dro til med både polkett og brurmarsj da kulturskolen i Trysil hadde sommeravslutning fredag(Østlendingen 14.10.2010/48)