Det Norske Akademis Ordbok

tilstramme

tilstramme 
verb
MODERAT BOKMÅLtilstramming, tilstramning
verbalsubstantiv
tilstramming, tilstramning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
i passiv, adjektivisk perfektum partisipp eller som verbalsubstantiv
 stramme til
; gjøre strammere
SITATER
  • det mest tilstrammede hos den hvite mann er … hans mellomgulvsmuskler, det er der hans såkalte sivilisasjon sitter. Men tilstramningen sitter også et annet sted, i hans øyenmuskler
     (Agnar Mykle Alter og disk 256)
  • selv om jeg dro til alt jeg orket og trodde meg i stand til å yte, ga skipper Gubbe klar ordre om ytterligere tilstramming
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2 
overført, i passiv, adjektivisk perfektum partisipp eller som verbalsubstantiv
 få strammere, fastere tendens, utvikling
EKSEMPEL
  • markedet viser tilstramning over hele linjen
SITATER
  • en tilstramming av de demokratiske rettigheter
     (Henry Notaker Cæsars barnebarn 257 1982)
  • nazistenes tilstramninger var … synliggjort i Grenland
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 137 1991)