villmark
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
øde, uryddet, uberørt naturområde, især skog- eller fjellområde
SITATER
-
jf. novelletittelenEn sjel i vildmarken
-
i denne vildmark har elgen sit rette hjem
-
hver høst og vaar saa de graagaasen seile i flaate over vildmarken
-
jf. tittel på novellesamlingDer vildmarken suser(Mikkjel Fønhus 1919)
-
dengang … villmarken på en ganske annen måte enn nu innringet de bebodde steder(Aftenposten Aften 30.03.1957/7 H.P. L’Orange)| fra foredrag i Norsk Kennel Klub
-
tømmerhoggere og andre karer i villmarka
-
kanskje hadde vi i Norge så lenge dyrket forestillingen om den uendelige villmarka i fjellandet vårt, at det virket meningsløst å diskutere behovet for vern(Dag O. Hessen Natur 28 2008)
-
den norske juristen Helge Ingstads fortelling [dvs. boken Pelsjegerliv] om da han sa opp jobben som sakfører og dro til Canada for å leve fire år i villmarka(Bernhard Ellefsen Det som går tapt 79 2022)
-
isbjørn, så vel som utilgjengelige fjell, hører den polare villmarken til(Anka Ryall Polare kvinner 164 2022)
UTTRYKK
villmarkens datter
kvinne som er mye ute i naturen og som behersker den
-
jeg har alltid sett på meg selv som en villmarkens datter. En som går på jakt, ligger i telt(Fremover 19.09.2006/10)
villmarkens sønn
mann som er mye ute i naturen og som behersker den
-
[artist Trine Rein] er gift med villmarkens sønn Lars Monsen, og kombinerer bikkjer og turliv med konserter og glamour(tara.no 09.01.2019)
2
overført
villmark som symbol på
menneskelivets farer og lidelser
SITATER
-
hun stirret med rædsel ind i livets vildmark
-
rastløs hadde [hun] ilet gjennem den timelige tids vildmark