fersking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ferskingen, ferskinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ferskingen
ubestemt form flertall
ferskinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæ`rskiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som er ny på et bestemt område
; nykomling
; begynner
; nybegynner
SITATER
-
han har medfølelse med oss to ferskinger i bytrafikken(Dagbladet 1972/192/7/4)
-
jeg dro [til årsmøtet i Norsk Målungdom] som «fersking» med åpent sinn(Adresseavisen 01.04.1985)
-
årets mest lovende fersking i litteraturen(Aftenposten 18.12.1996/34/1)
-
nok en fersking med svakt parlamentarisk grunnlag [dvs. Spania] tar plass ved Europa-unionens bord(Dagens Næringsliv 05.03.1996/2/3)
-
jeg begynner på ungdomsskolen. [Det er] helt jævlig å være fersking(Amina Bile et al. Skamløs 122 2017)