Det Norske Akademis Ordbok

væring

Likt stavede oppslagsord
væring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; væringen, væringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
væringen
ubestemt form flertall
væringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt væringr, til vár 'løfte'
BETYDNING OG BRUK
historie
 nordisk kriger som i vikingtiden dro til Russland og Bysants (og gikk i tjeneste hos keiseren der)
SITATER
  • Harald havde kun været en kort tid i [den bysantinske] hæren, inden væringene meget sluttede sig til ham
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 568)
  • [Kolskjegg nevnes] i 992 som en av de første væringer i Miklagard
     (Sverre Steen Ferd og fest 103 1929)
  • varanger [kalte] byzantinerne [vikingene], som et fellesnavn for nordboerne, og det blev omformet til væringer
     (A-magasinet 03.01.1931/12 Yngvar Hauge)