Det Norske Akademis Ordbok

optiker

optiker 
substantiv
BØYNINGen; optikeren, optikere
UTTALE[å´ptikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av optikk med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person utdannet til å undersøke om det foreligger brytningsfeil i øynene og i å tilpasse briller og andre synshjelpemidler
SITATER
  • jeg dro til optikeren og kjøpte meg fem par kontaktlinser
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • leger, psykologer og optikere er pliktige til å melde fra til fylkesmennene dersom pasientene har helseproblemer som ikke er forenlig med å ha førerkort
     (Fremover 28.02.2014/17)