optiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; optikeren, optikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
optikeren
ubestemt form flertall
optikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´ptikər]
BETYDNING OG BRUK
person utdannet til å undersøke om det foreligger brytningsfeil
i øynene og i å tilpasse briller og andre synshjelpemidler
SITATER
-
jeg dro til optikeren og kjøpte meg fem par kontaktlinser(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
leger, psykologer og optikere er pliktige til å melde fra til fylkesmennene dersom pasientene har helseproblemer som ikke er forenlig med å ha førerkort(Fremover 28.02.2014/17)