naturlege
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
alternativmedisin
person (oftest uten utdannelse i kunnskapsbasert medisin) som behandler folk med naturmedisin og andre alternativmedisinske
metoder, f.eks. homeopati og healing
SITATER
-
«naturlæger», «magnetopater» og «synske menn» [bruker suggesjon]
-
han ble dømt fordi han kalte seg «naturlege»(Arbeiderbladet 1957/28/1/3–4)
-
faren dro til en naturlege ved Bergen … Urtene han hadde med hjem, smakte ikke godt
-
magikere, naturleger og alle slags sjarlataner fant et takknemlig publikum både blant adelen og borgerskapet(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)