Det Norske Akademis Ordbok

øen

63 treff

  • omseile

    verb seile rundt jf. om ...
  • gruskolle

    substantiv kolle av grus ...
  • sørende

    substantiv sørlig ende ...
  • småskvulpe

    verb skvulpe så smått, med dempet lyd ...
  • mikrokosmisk

    adjektiv som hører til, er typisk eller særegen for et mikrokosmos ...
  • tyrrensk

    adjektiv som hører til, stammer fra, er karakteristisk for Det tyrrenske hav ...
  • blomsterkranset

    adjektiv (om)kranset av blomster ...
  • hoffgunstling

    substantiv person som står i gunst ved et (fyrste)hoff jf. gunstling ...
  • fuglefenger

    substantiv fuglefanger ...
  • sjakkfigur

    substantiv figur brukt i sjakkspill jf. løper, tårn ...
  • lyskast

    substantiv (plutselig) lysskjær, lysstreif jf. kast ...
  • flaskelagre

    verb lagre (især alkoholholdige drikker) på flasker til forskjell fra fatlagre ...
  • båtgrav

    substantiv forhistorisk grav som inneholder en båt ...
  • geistlighet

    substantiv geistlig stand ...
  • falskmyntnerverksted

    substantiv verksted hvor det drives falskmyntneri ...
  • morenerygg

    substantiv landskapsformasjon dannet av isens avleiringer jf. morene ...
  • strømsetning

    substantiv strømdrag jf. setning ...
  • slettfjell

    substantiv bart, skogløst fjell ...
  • innfoldet

    adjektiv som er bøyd med de enkelte delene mot hverandre eller i hverandre ...
  • søratlantisk

    adjektiv som hører til eller gjelder det sørlige Atlanterhavet og landene som grenser opp til det ...
  • tallerkenis

    substantiv tallerkenformede små stykker av is på vann, opp til 20 cm i diameter, formet av strømvirvler ...
  • havskodde

    substantiv havtåke ...
  • ladegård

    substantiv bygning eller kompleks av bygninger på herskapelig landeiendom (adskilt fra hovedbygningen) som brukes i (selve) gårdsdriften ...
  • nyfunnet

    adjektiv som nylig er funnet, oppdaget jf. nyvunnet ...
  • verst

    substantiv gammelt russisk lengdemål, som svarer til 1066,77 m ...
  • forskrue

    verb forvri, gjøre overspent, affektert, oppstyltet, halvgal jf. forskrudd ...
  • strandlinje

    substantiv skjæringslinje mellom land og vann i hav eller innsjø, innhakk i landoverflaten forårsaket av bølgeslag, iserosjon eller frostsprengning, vist som en linje ...
  • vannrenne

    substantiv åpen eller lukket renne til å lede vann i (f.eks. ved vanningsanlegg), takrenne ...
  • fergebåt

    substantiv båt som fungerer som ferge ...
  • avsøke

    verb gjennomsøke ...
  • oppside

    substantiv side som ligger, befinner seg lengst oppe, jf. overside, (mulighet for) økonomisk oppgang, verdistigning, stigende aksjepriser e.l.det positive aspektet ved noe til forskjell ...
  • geberde

    substantiv bevegelse, gest, fakte (til understrekning og forklaring av noe man vil meddele eller som uttrykk for en sinnsstemning) ...
  • giftbeger

    substantiv beger med forgiftet drikk ...
  • lut

    substantiv arvelodd, se lodd, stykkedel av eiendom, jordstykke (hvis grenser ikke er avmerket) ...
  • voldsmann

    substantiv mann, person som bruker vold, brutal makt ...
  • nirvana

    substantiv endetilstand, salighetstilstand, frelsesmål (av fullkommen ro og hvile) hvor et individs kjede av reinkarnasjoner er avsluttet, livsbegjæret slukket, lidelsen opphø...
  • sørpå

    preposisjon, adverb på, i den sørlige delen av (noe), i sør (især om Sør-Norge) i retning sørover ...
  • glupende

    adjektiv blodtørstig, kraftigglup ...
  • kjølvann

    substantiv stripe i vannet etter fartøy, ...
  • pludre

    verb snakke fort og utydelig, småprate, bable ...
  • sør

    adverb i retning mot sør, på sørsiden, i søndre del (av noe), (i retning) mot sør sørlig ...
  • avskrekke

    verb virke skremmende på, skremme bort, skremme (fra å foreta seg noe), (ved å disponere over massive, kjernefysiske våpen) skremme, avholde (en mulig aggressor) f...
  • dublett

    substantiv gjenstand (f.eks. bok, frimerke) som det finnes (minst) et annet eksemplar av i en samling eller i en annen bestemt sammenheng, enhver av to ordformer som har felles opprinnelse, men...
  • høydepunkt

    substantiv topp-punkt, høyeste punkt, høyeste punkt i terrengformasjonliten, men tydelig haug ...
  • svartne

    verb (begynne å) bli svart, mørk, vise seg i dunkel belysning, bli, fremtre mørk og utydelig (for noen, f.eks. ved svimmelhet, besvimelse) gjøre svart ...
  • steile

    verb stige steilt, bratt til værs, reise seg på bakbena (som uttrykk for motstand eller (overstadig) glede), kjøre på bakhjulet på (motor)sykkel, med forhju...
  • bemerke

    verb legge merke til, sianføre til innvending eller forsvar ...
  • allmue

    substantiv mengde, samling av mennesker på et sted eller i et distrikt, jf. kirkeallmue, folkets store masse ...
  • overhendig

    adjektiv overmektig, overveldende voldsom, sterk overveldende storovervettes ...
  • svinne

    verb (litt etter litt) bli borte, bli usynlig, ikke til å fornemme, forsvinnende, (tape seg og) dø bort jf. forsvinne og kverve, forløpe, forgangen avta, minke i st&osl...
  • gold

    adjektiv som ikke kan forplante seg, barnløs, som ikke bærer frukt (eller blomst), som ikke gir utbytte, resultat som mangler melk, som har lite eller ingen vegetasjonnaken ...
  • fjord

    substantiv del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider, jf. bukt, lang, smal innsjø eller del av innsjø (med b...
  • fugl

    substantiv dyr i klassen fugler, klasse av varmblodige, eggleggende virveldyr med vinger, to ben og fjærkledning, fuglevilt, skapning, kjøtt av fuglevilt, fuglelignende figur av t...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • historie

    substantiv utviklingsforløp (i en bestemt periode), især som gjelder menneskeheten eller menneskelige samfunnsforhold i fortiden eller begivenheter, forhold, utvikling i menneskehet...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • verk

    substantiv utførelse av (større, vanskeligere) arbeid, handling, plan, tiltak, (virksomhet knyttet til) foretak jf. arbeid, avgrenset gjerning, arbeid som skal, bør utf&osla...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • over

    preposisjon, adverb høyere i rang, myndighet, verdi, egenskap enn, i stilling, posisjon som skal beskytte, verne om, ved hjelp av, med forankring i på den andre siden av, videre enn (noe s...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt