Det Norske Akademis Ordbok

pludre

pludre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpludret, pludret, pludring
preteritum
pludret
perfektum partisipp
pludret
verbalsubstantiv
pludring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plūderen (lydord)
BETYDNING OG BRUK
1 
snakke fort og utydelig
; snakke i vei om løst og fast
; plapre
SITATER
  • det [var] noe pludrende over rosen hans … – Det sosialdemokratiske sofalivet har jammen gjort deg snakkesalig, tenkte jeg
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 12 1984)
  • nå hørte hun hvordan han pludret ivei, så hendene hans gestikulere
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2 
småprate
SITATER
  • jeg begynte at pludre sprog med henne, fra hun var bitte liten
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 7 1883)
  • hun smilte meget og formelig pludret litt
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 44 1929)
  • overført
     
    Mozarts sødmefylt pludrende gratie
     (Nationen 1935/68/2/7)
  • overført
     
    det pludret og småskvulpet langs hele øen
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 74 1957)
  • hun pludret med Mischa før sengetid
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes 103 1990)
  • en rolig dag, en dag hvor man kan pludre med kollegene
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • hun sto på huk og pludret med [kattene]
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • jeg kommer ikke til å orke å pludre høflig med han på neste hagefest
     (Guro Sibeko Rasismens poetikk 101 2019)
3 
om småbarn
 bable
SITATER
  • Signe på fire år satt og pludret for seg selv
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 16 1991)
  • Georg pludret fornøyd mens han forsøkte å putte stortåen sin inn i munnen
     (Unni Lindell Slangebæreren 152 1996)