pludre
verb
MODERAT BOKMÅLpludret, pludret, pludring
preteritum
pludret
perfektum partisipp
pludret
verbalsubstantiv
pludring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plūderen (lydord)
BETYDNING OG BRUK
1
snakke fort og utydelig
; snakke i vei om løst og fast
; plapre
SITATER
-
det [var] noe pludrende over rosen hans … – Det sosialdemokratiske sofalivet har jammen gjort deg snakkesalig, tenkte jeg
-
nå hørte hun hvordan han pludret ivei, så hendene hans gestikulere(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2
småprate
SITATER
-
jeg begynte at pludre sprog med henne, fra hun var bitte liten
-
hun smilte meget og formelig pludret litt
-
overførtMozarts sødmefylt pludrende gratie(Nationen 1935/68/2/7)
-
overførtdet pludret og småskvulpet langs hele øen
-
hun pludret med Mischa før sengetid
-
en rolig dag, en dag hvor man kan pludre med kollegene(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
hun sto på huk og pludret med [kattene](Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
-
jeg kommer ikke til å orke å pludre høflig med han på neste hagefest(Guro Sibeko Rasismens poetikk 101 2019)
3
om småbarn
SITATER
-
Signe på fire år satt og pludret for seg selv
-
Georg pludret fornøyd mens han forsøkte å putte stortåen sin inn i munnen