Det Norske Akademis Ordbok

forskrue

forskrue 
verb
MODERAT BOKMÅLforskrudde / forskruet, forskrudd / forskruet
preteritum
forskrudde / forskruet
perfektum partisipp
forskrudd / forskruet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårskru:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av skru; grunnbetydning 'skru for hardt, skru galt'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 forvri
; fordreie
SITATER
  • hvert træk dog syntes ham bekjendt, men sært forskruet og forvendt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 287)
  • hver tankens form var stivnet og forskruet, og gik i tusind daarligheders sold
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 232)
  • [Orvils] dikt kan være tilsynelatende forskruet i ordstillingen
     (Aftenposten 30.08.1994/24)
2 
foreldet
 gjøre overspent, affektert, oppstyltet, halvgal
 | jf. forskrudd
SITAT
  • han har forskruet det eneste menneske, som har hode her paa øen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 210)