Det Norske Akademis Ordbok

avskrekke

avskrekke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavskrekket, avskrekket, avskrekking, avskrekkelse
preteritum
avskrekket
perfektum partisipp
avskrekket
verbalsubstantiv
avskrekking, avskrekkelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abschrecken, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og schrecken 'skremme, forskrekke'; i denne betydningen med grunnbetydning 'avkjøle raskt (ved å helle kaldt vann over)'; se også avskrekkelse og avskrekking
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 virke skremmende på, skremme bort
SITATER
  • han afskyede børn, men naar han var ude i parken, afskrækkede de ham ikke
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 150)
  • [øen] saa afskrækkende trist ud
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
2 
skremme (fra å foreta seg noe)
EKSEMPEL
  • et avskrekkende eksempel
SITATER
  • modstandernes control skal afskrække fra at overhølje skriftsproget med strømme af uduelige ord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 489)
  • hine varslende hændelser bør ingenlunde afskrække os
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 216 1873)
  • erfarne kriminalister er fuldt paa det rene med at straffens avkrækkende virkning er ganske illusorisk
     (Samtiden 1924/216 Harald Nørregaard)
  • flittige kildeforskere har med avskrekkende nidkjærhet gjennemstøvet hans verker
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 7 1928)
  • risikoen for å bli oppdaget virker langt mer avskrekkende enn truselen om lange straffer
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi II (1968) 361)
  • kravet til plass og utstyr var ikke avskrekkende stort
     (Petter Larsen Med AIF-stjerna på brystet 156 1979)
  • stadig ble noen spist av krokodiller i Kongo, men det avskrekket visst ingen fra å ta et bad
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2.1 
militærvesen, politikk, mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 (ved å disponere over massive, kjernefysiske våpen) skremme, avholde (en mulig aggressor) fra å begynne militært angrep
3 
metallurgi
 bråkjøle