Det Norske Akademis Ordbok

avskrekke

avskrekke 
verb
BØYNINGavskrekket, avskrekket, avskrekking, avskrekkelse
ETYMOLOGI
etter tysk abschrecken, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og schrecken 'skremme, forskrekke'; i denne betydningen med grunnbetydning 'avkjøle raskt (ved å helle kaldt vann over)'; se også avskrekkelse og avskrekking
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 virke skremmende på, skremme bort
SITATER
  • han afskyede børn, men naar han var ude i parken, afskrækkede de ham ikke
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 150)
  • [øen] saa afskrækkende trist ud
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
2 
skremme (fra å foreta seg noe)
EKSEMPEL
  • et avskrekkende eksempel
SITATER
  • modstandernes control skal afskrække fra at overhølje skriftsproget med strømme af uduelige ord
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 489)
  • hine varslende hændelser bør ingenlunde afskrække os
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 216 1873)
  • erfarne kriminalister er fuldt paa det rene med at straffens avkrækkende virkning er ganske illusorisk
     (Samtiden 1924/216 Harald Nørregaard)
  • flittige kildeforskere har med avskrekkende nidkjærhet gjennemstøvet hans verker
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 7 1928)
  • risikoen for å bli oppdaget virker langt mer avskrekkende enn truselen om lange straffer
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi II (1968) 361)
  • kravet til plass og utstyr var ikke avskrekkende stort
     (Petter Larsen Med AIF-stjerna på brystet 156 1979)
  • stadig ble noen spist av krokodiller i Kongo, men det avskrekket visst ingen fra å ta et bad
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2.1 
militærvesen, politikk, mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 (ved å disponere over massive, kjernefysiske våpen) skremme, avholde (en mulig aggressor) fra å begynne militært angrep
3 
metallurgi
 bråkjøle