Det Norske Akademis Ordbok

avsøke

avsøke 
verb
BØYNINGavsøkning, avsøking
ETYMOLOGI
første ledd av; etter tysk absuchen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og suchen 'søke'; jf. dansk afsøge i samme betydning; se også søke
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjennomsøke
; lete grundig gjennom
SITATER
  • afsøge øen for at finde det bedste sted til at slaa leir
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 235)
  • en fjern lyskaster … avsøkte luften, en lyskaster fra et skib eller kanskje fra den store festning langt der borte
     (Max Mauser En hai følger båten 24 1939)
  • hun avsøkte langsomt synsranden med øynene, tomme for tomme
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 19 1950)
  • det var umulig for de operative styrkene å avsøke området mellom Oslo og Drammen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)