Det Norske Akademis Ordbok

dublett

dublett 
substantiv
BØYNINGen; dubletten, dubletter
UTTALE[duble´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk doublet, avledet av adjektivet double 'dobbel'; jf. dublere
BETYDNING OG BRUK
1 
gjenstand (f.eks. bok, frimerke) som det finnes (minst) et annet eksemplar av i en samling eller i en annen bestemt sammenheng
; dobbelteksemplar
SITATER
  • [Jacob] Aall spørger om ikke … doubletter ere blevne tilovers og afhændelige [ved salget av museets bøker]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 259 (1844) Jørgen Moe)
  • han dreven liten geschäft med å selge dubletter til uforskammede priser
     (Wilhelm Munthe Boknåm 265 1943)
  • det er et betydelig antall dubletter i samlingen og disse er skilt ut etterhvert som katalogiseringen er skredet fram
     (Fritt Folk 27.01.1943/2)
  • et virkelig kunstnerisk produkt av de innfødte, som ikke var en dublett av de evig gjentatte gamle trefigurene
     (Thor Heyerdahl Aku-Aku 147 1957)
2 
språkvitenskap
 enhver av to ordformer som har felles opprinnelse, men som har fått forskjellig form i et språk (pga. forskjellig historie)
SITAT
3 
jakt
3.1 
dublé
SITAT
  • [NN] klarte dublett på de lynraske fasanene
     (Jakt & Fiske 1994/nr. 7/71)
3.2 
dobbeltløpet gevær
SITAT
  • en liten dublett i hånden og et imponerede patronbelte over brystet
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 95)
4 
edelsten med bakside som er laget av annet materiale
5 
par av hybler som deler kjøkken og bad
SITATER
  • vi ville få en dobbelthybel, en dublett, på Kringsjå dersom Mia ble gravid
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset 140 1987)
  • en typisk hybel i dublett koster nå ca. kr. 1700–1800 pr. mnd.
     (Stortingsmelding nr. 14 (1993–94) 111)