Det Norske Akademis Ordbok

nirvana

nirvana 
substantiv
BØYNINGet; nirvanaet
UTTALE[nirva:´na]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra sanskrit, grunnbetydning 'utslukning'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, buddhisme
 endetilstand, salighetstilstand, frelsesmål (av fullkommen ro og hvile) hvor et individs kjede av reinkarnasjoner er avsluttet, livsbegjæret slukket, lidelsen opphørt og personlighetens eksistens dermed utslettet
SITAT
  • noen ville være i stand til å bryte ut av det evige kretsløpet og oppnå nirvana
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
overført
 det store intet hvor personligheten forsvinner
SITATER
  • arbeide sig ud af individualtilværelsens indskrænkning og saligen henflyde i det endeløse alt, nirwana
     (Arne Garborg Trætte Mænd 303 1891)
  • alt svinder jo i evighedens hav, i det store Nirvana
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 522 1897)
  • nirvana, sønderknuselse, tilintetgjørelse av alt udenom!
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 144 1899)
  • saa tætner natten ind over øen, kun havet buldrer – nirvanas bulder
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 32 1904)
     | øredøvende stillhet
  • jeg hører kun Nirvana spille
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 41 1904)
2.1 
sted eller tilstand med uendelig, stabil lykke, harmoni
SITAT
  • frustrerte embetsmannssønner på jakt etter det kommunistiske nirvana
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)