Det Norske Akademis Ordbok

"vilje til å"

71 treff

  • endringsvilje

    substantiv vilje til å endre seg, vilje til å gå med på organisatoriske endringer e.l. ...
  • formvilje

    substantiv (bevisst, målrettet) vilje til å gi noe kunstnerisk form ...
  • handledyktig

    adjektiv som har evne og vilje til å handle, foreta seg noe ...
  • betalingsvilje

    substantiv vilje til å betale (en bestemt sum) for noe jf. betalingsevne ...
  • lovhjemmel

    substantiv hjemmel i gjeldende lov ...
  • herskerånd

    substantiv tankegang, ånd preget av vilje til å herske jf. herskerbegavelse, herskernatur ...
  • fremgangsvilje

    substantiv vilje til å følge utviklingen (på et gitt område) ...
  • kompromissvilje

    substantiv vilje til å inngå kompromiss(er) ...
  • livsvilje

    substantiv vilje til å leve, holde seg i live, vilje til å leve livet, trosse livets motgang ...
  • ekspansjonsvilje

    substantiv (sterk) vilje til å ekspandere jf. ekspansjonskraft ...
  • særhensyn

    substantiv særlig, spesielt hensyn (dvs. omtanke eller aktpågivenhet) ...
  • gründerånd

    substantiv driftighet og vilje til å etablere (nyskapende) økonomisk virksomhet jf. gründer ...
  • antisnillistisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for antisnillisme og antisnillister ...
  • minuspoeng

    substantiv poeng som trekker ned til forskjell fra plusspoeng ...
  • regjeringsappetitt

    substantiv sterk lyst til å komme i regjering ...
  • opprørsvilje

    substantiv vilje til å gjøre opprør ...
  • pionerånd

    substantiv vilje til å tenke nytt, eksperimentere e.l. ...
  • spekulasjonsånd

    substantiv vilje til å foreta (risikofylte) investeringer, tankegang preget av grådighet og ønske om (kortsiktig) profitt jf. jobbeånd ...
  • uselvstendighet

    substantiv det å være uselvstendig ...
  • arbeidsvillig

    adjektiv som arbeider villig, med lyst, villig til å ta arbeid som er blokkert av en fagforening, særlig under en streik jf. streikebryter ...
  • egenvilje

    substantiv (sterk) vilje til å handle etter eget hode ...
  • dugnadsånd

    substantiv evne, vilje til å stille opp for fellesskapet, delta i arbeid som tjener flere enn en selv ...
  • givervilje

    substantiv vilje til å donere (penger) til et bestemt (ofte allmenn-nyttig) formål ...
  • nyvurdere

    verb vurdere ut fra nye, endrede forutsetninger ...
  • prisstigning

    substantiv stigning i pris(er), især i det generelle prisnivået ...
  • risikobetont

    adjektiv som er forbundet med risiko ...
  • substratum

    substantiv (stoff som danner) grunnlag, underlag for noe ...
  • kukkhode

    substantiv penishode, drittsekk jf. hode og hue (substantiv) ...
  • naturnødvendig

    adjektiv nødvendig ut fra tingenes natur, egenart ...
  • intolerant

    adjektiv som mangler evne eller vilje til å forstå eller ta hensyn til annerledes tenkende, som ikke tåler bestemte medisiner, matvarer e.l. jf. laktoseintolerant ...
  • syretest

    substantiv prøve for å undersøke om et materiale blir angrepet av syre, avgjørende prøve (på) jf. lakmustest ...
  • pågangsmot

    substantiv mot, vilje til å gå på, til å gi seg i kast med en vanskelig oppgave jf. pågang ...
  • territoriell

    adjektiv som hører til, gjelder et territorium ...
  • vareslag

    substantiv slag, sort av en vare ...
  • kampmoral

    substantiv evne eller vilje til å bevare disiplin, lyst og inspirasjon under (væpnet) kamp, på tross av vanskeligheter eller motgang jf. moral ...
  • endringsblindhet

    substantiv det at man ikke oppdager endringer (i naturen) fordi de skjer så gradvis, eller fordi det man bruker som sammenligningsgrunnlag, allerede har gjennomgått en del endringer ...
  • dristighet

    substantiv det å være dristig, jf. dumdristighet, det å være dristig ...
  • etnosentrisk

    adjektiv som er tilbøyelig til å bedømme andre nasjoner og kulturer ut fra sin egen (og nedvurdere dem) ...
  • elastisitet

    substantiv det å være (mer eller mindre) elastisk, smidighet i å tilpasse seg omstendighetene ...
  • offervilje

    substantiv vilje til å bringe offer, til å ofre seg ...
  • supermakt

    substantiv stat som har en dominerende maktstilling i verden i sin samtid og har evne og vilje til å kjempe eller virke for sine interesser over hele kloden jf. verdensmakt og stormakt ...
  • hardhaus

    substantiv hardfør, tøff person, ryllik ...
  • godvilje

    substantiv det å ville andre vel ...
  • mimetisk

    adjektiv etterlignende, som gjelder teksters (språklige) gjengivelse, etterligning av bestemte forhold ...
  • utholdende

    adjektiv som holder seg i god, usvekket tilstand, som holder ut (fysiske) anstrengelser, påkjenninger lenge, jf. seig, som er stadig, standhaftig og energisk i arbeid, virksomhet, inte...
  • symbiose

    substantiv samliv mellom forskjellige organismer, jf. kommensalisme, mutualisme, parasittisme, tett tilknytning mellom mennesker ...
  • disiplin

    substantiv undervisningsgren, jf. gren, (opprettholdelse av) ro og orden, evne (og vilje) til å underordne seg en felles ledelse, følge ordrer, tukteredskap, læretid som d...
  • indoktrinere

    verb systematisk påvirke til å innta en bestemt mening eller holdning jf. hjernevaske ...
  • forankre

    verb gjøre fast, feste (skip e.l.) ved hjelp av anker, binde (en bygningsdel) sammen (med en annen) ved hjelp av anker, forsterke med anker(e) knytte (noe) til (et grunnleggende fo...
  • dristig

    adjektiv som har mot og vilje til å gjøre noe farlig eller risikabelt (for å oppnå sine mål), jf. dumdristig, som vitner om eller krever mot og vilje til å...
  • gehør

    substantiv evne til å oppfatte (og gjengi) musikk, toner, vilje til å forstå jf. øre, forståelse ...
  • integritet

    substantiv det å forbli hel, udelt, person eller institusjons evne og vilje til å handle selvstendig, ærlig og redelig uten å ta hensyn til uvedkommende, utenforliggende...
  • ad fontes

    adverb (tilbake) til kilden(e), grunnteksten(e), ...
  • aristokrati

    substantiv samfunn, styreform hvor overklassen, særlig adelen, har den politiske makt, fåtallsstyre, samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine adelige rettigheter, ...
  • livsform

    substantiv form for organisk liv, form for livsførsel ...
  • overbevisning

    substantiv det å overbevise, fast, sikker mening, tro sikkerhet ...
  • energi

    substantiv tydelig evne og vilje til (å legge mye kraft i) handling eller arbeid, kraft som handling, fenomen eller gjenstand oppfattes å ha i sin påvirkning på mennesker...
  • økumenisk

    adjektiv som gjelder hele verden (især med det kristne, bysantinske keiserriket som utgangspunkt), som går på tvers av grenser mellom kirkesamfunn ...
  • forretning

    substantiv offisiell handling som foregår etter bestemte regler, dokument som gir en rettsgyldig beskrivelse av en forretning gjøremål knyttet til en bestemt virksomhet, det &...
  • ovenpå

    preposisjon, adverb oppe på overflaten, øvre del (av noe), oppe i etasjen eller en av etasjene over, opp i etasjen eller en etasje over etteretterpå ...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • besette

    verb dekke, utstyre (plagg e.l.) med besetning gjøre fast (enden av et bendsel), sikre seg herredømmet over (festning, by e.l.) ved å stasjonere tropper i den, ha ko...
  • mening

    substantiv (dypere eller skjult) betydning av ytring, tegn e.l., hensikt, bestemmelse oppfatning ...
  • dyd

    substantiv verdifull egenskap, den viktigste, mest verdifulle egenskap (moralsk) verdifull handlemåte, disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode, moral ...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • klar

    adjektiv lys, gjennomskinnelig, ren, ren, strålende, lysende (av renhet, skjønnhet eller glede), ren (lett) forståelig, tydelig, som man fullt ut skjønner, har full o...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 71 av 71 totalt