Det Norske Akademis Ordbok

egenvilje

egenvilje 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd egen; jf. tysk Eigenwille; jf. egenvillig
BETYDNING OG BRUK
(sterk) vilje til å handle etter eget hode
; egenrådighet
SITATER
  • vi skulde vogte os for at lade guttens fremtid rette sig efter vor egenvilje
     (Jonas Lie Rutland 224 1880)
  • André Gide … forstod ved klassicisme … kunstnerviljens seier over all egenvilje
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 102 1928)