disiplin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disiplinen, disipliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disiplinen
ubestemt form flertall
disipliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disipli:´n]
ETYMOLOGI
via fransk discipline, av latin disciplina 'det å lære, undervisning', avledet av discipulus 'elev, læregutt, lærling'; jf. disippel
BETYDNING OG BRUK
1
undervisningsgren
; vitenskapsgren
; virksomhetsgren
| jf. gren
SITATER
-
naturvidenskapen, den kritiske bibelforskning og sammenlignende religionshistorie [er] disipliner hvis verdi i tidens åndsliv det vilde være dumt å benekte(Morgenbladet 1931/95/4/3)
-
psykiatrien [har] vært den mest lavtstående av alle medisinske disipliner
-
tolv av verdens sterkeste [sjakk]spillere skulle spille alle mot alle i begge disipliner(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2
(opprettholdelse av) ro og orden
EKSEMPLER
-
holde disiplin
-
stram, slapp disiplin
-
disiplinen var ikke den beste i vikarlærerens timer
SITAT
-
[lærerne] var strenge, det var disiplin dengang
3
evne (og vilje) til å underordne seg en felles ledelse,
følge ordrer
; lydighet
; beherskelse (av lyster, drifter)
EKSEMPEL
-
vise mangel på disiplin
SITATER
-
hadde han vist den nødvendige disiplin og holdt seg til mine ordrer, ville vi ha seiret(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
-
jeg beundrer biens disiplin, biens lydighet(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
4
foreldet
tukteredskap
; ferle
SITAT
-
en disciplin, der laae ved hans side, syntes at antyde, at han ikke havde ladet det blive ved aandelig poenitentse alene
5
foreldet
læretid som disippel på
apotek
SITAT
-
under disiplinen i Trondheim leste han kjemi ved den daværende tekniske læreanstalt(Morgenbladet 1932/595/5/1)