Det Norske Akademis Ordbok

disiplin

disiplin 
substantiv
BØYNINGen; disiplinen, disipliner
UTTALE[disipli:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk discipline, av latin disciplina 'det å lære, undervisning', avledet av discipulus 'elev, læregutt, lærling'; jf. disippel
BETYDNING OG BRUK
1 
undervisningsgren
; vitenskapsgren
; virksomhetsgren
 | jf. gren
SITATER
  • naturvidenskapen, den kritiske bibelforskning og sammenlignende religionshistorie [er] disipliner hvis verdi i tidens åndsliv det vilde være dumt å benekte
     (Morgenbladet 1931/95/4/3)
  • psykiatrien [har] vært den mest lavtstående av alle medisinske disipliner
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • tolv av verdens sterkeste [sjakk]spillere skulle spille alle mot alle i begge disipliner
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2 
(opprettholdelse av) ro og orden
EKSEMPLER
  • holde disiplin
  • stram, slapp disiplin
  • disiplinen var ikke den beste i vikarlærerens timer
SITAT
  • [lærerne] var strenge, det var disiplin dengang
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3 
evne (og vilje) til å underordne seg en felles ledelse, følge ordrer
; lydighet
; beherskelse (av lyster, drifter)
EKSEMPEL
  • vise mangel på disiplin
SITATER
  • hadde han vist den nødvendige disiplin og holdt seg til mine ordrer, ville vi ha seiret
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • jeg beundrer biens disiplin, biens lydighet
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
4 
foreldet
 tukteredskap
; ferle
SITAT
  • en disciplin, der laae ved hans side, syntes at antyde, at han ikke havde ladet det blive ved aandelig poenitentse alene
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 114 1849)
5 
foreldet
 læretid som disippel på apotek
SITAT
  • under disiplinen i Trondheim leste han kjemi ved den daværende tekniske læreanstalt
     (Morgenbladet 1932/595/5/1)