Det Norske Akademis Ordbok

gehør

gehør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gehøret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gehøret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gehø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gehör 'hørsel, gehør'
BETYDNING OG BRUK
evne til å oppfatte (og gjengi) musikk, toner
 | jf. øre
EKSEMPEL
  • ha, mangle gehør
SITATER
  • en, som mangler gehør, kan naturligvis stoppe en hel konsert
     (Jonas Lie Faste Forland 60 1899)
  • ifølge ryktene hadde [herr Pryttkowski] hundre prosent gehør
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 44 2010)
UTTRYKK
spille/synge etter gehør
spille, synge etter sin musikalske hukommelse, «etter øret», uten å ha sett notene
absolutt gehør
musikk
 evne til å bestemme en tones absolutte høyde ved hjelp av øret
  • såkalt «absolutt gehør» er ikke noe annet enn en god hukommelse
     (Børre Qvamme Musikk 10 1944)
  • han hadde fått én gudegave. Noen ganger mistenkte jeg Alex for å ha absolutt gehør
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 62 1987)
  • Sverre hadde ikke absolutt gehør og hadde heller aldri truffet noen som hadde det
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 70 1997)
relativt gehør
musikk
 evne til å bestemme toners relative høyde
 | jf. tonedøv
1.1 
overført
 vilje til å forstå
; sans
SITAT
forståelse
; oppmerksomhet
UTTRYKK
gi gehør
høre på
; følge
finne/få/vinne gehør (for noe)
møte forståelse, imøtekommenhet (for noe)
  • påtalemyndigheten har fått gehør for åtte ukers varetektsfengsling med brev-og besøksforbud
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • jeg [var] ikke sulten. Dette sa jeg klart fra om, men vant ikke gehør
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)