utholdende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´thål(ə)ne]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
som holder seg i god, usvekket tilstand
; varig
SITAT
-
[Nordlands Trompets] udholdende liv i folket
2
som holder ut (fysiske) anstrengelser, påkjenninger lenge
; som ikke fort blir sliten, trett
; som har god kondisjon og/eller
som har muskler, kropp som tåler langvarig belastning
| jf. seig
SITATER
-
han er flink skiløber, udholdende som få
-
ulven er slu, utholdende, tilpasser seg alle slags klima
-
utholdende styrke kalles også for muskulær utholdenhet(Asbjørn Gjerset et al. Gym (2024) 30)
3
som er stadig, standhaftig og energisk i arbeid, virksomhet,
interesse
SITATER
-
udholdende i arbejde
-
Machiavelli forfulgte utholdende og i staalsat begeistring sit maal
-
[han hadde alltid] stolt på sin uslitelige ungdommelighet … og sin utholdende vilje til å oppnå de beste resultater