Det Norske Akademis Ordbok

utholdende

utholdende 
adjektiv
UTTALE[u:´thål(ə)ne]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av utholde og holde ut
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 som holder seg i god, usvekket tilstand
; varig
SITAT
2 
som holder ut (fysiske) anstrengelser, påkjenninger lenge
; som ikke fort blir sliten, trett
; som har god kondisjon og/eller som har muskler, kropp som tåler langvarig belastning
 | jf. seig
SITATER
  • han er flink skiløber, udholdende som få
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 467 1897)
  • ulven er slu, utholdende, tilpasser seg alle slags klima
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
3 
som er stadig, standhaftig og energisk i arbeid, virksomhet, interesse
SITATER
  • udholdende i arbejde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 6)
  • Machiavelli forfulgte utholdende og i staalsat begeistring sit maal
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 31 1920)
  • [han hadde alltid] stolt på sin uslitelige ungdommelighet … og sin utholdende vilje til å oppnå de beste resultater
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)