Det Norske Akademis Ordbok

symbiose

symbiose 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; symbiosen, symbioser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
symbiosen
ubestemt form flertall
symbioser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[symbio:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk symbiosis 'samliv'; sammensatt av sym- og en avledning av bios 'liv'
BETYDNING OG BRUK
1 
biologi
 samliv mellom forskjellige organismer
 | jf. kommensalisme, mutualisme, parasittisme
SITATER
  • hvor menneskene indtræder i «symbiose» eller livs-forbund med planter og dyr, blir livs-fremgangen for begge parter større, jo mere de er istand til at lette hinandens liv
     (Chr. Collin Brorskabets religion og den nye livs-videnskab 349 1912)
  • han satt mye ute på steiner og stubber og grov i mosen og lette efter noe. Efter hvad. Efter symbiosen, det at alger og sopp levde på hverandre i besynderlig gjensidighet
     (Ernst Orvil Hvit uro 99 1937)
  • lav, organismer som jo nettopp er en symbiose mellom en fargeløs organisme (sopp) og en encellet alge eller en blågrønnbakterie
     (Dag O. Hessen Liv 132 2021)
     | jf. blågrønnbakterie
2 
overført
 tett tilknytning mellom mennesker
SITATER
  • symbiosens egentlige årsak [er] morens manglende vilje til å gi slipp på makt og innflytelse over sitt barn
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 135)
  • han vil symbiosen, hun kjenner symbiosesuget, men må bort igjen, ut igjen til de andre
     (Vigdis Hjorth Om bare 237 2001)