Det Norske Akademis Ordbok

symbiose

symbiose 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; symbiosen, symbioser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
symbiosen
ubestemt form flertall
symbioser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[symbio:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk symbiosis 'samliv'; sammensatt av sym- og en avledning av bios 'liv'
BETYDNING OG BRUK
biologi
 samliv mellom forskjellige organismer
SITATER
  • hvor menneskene indtræder i «symbiose» eller livs-forbund med planter og dyr, blir livs-fremgangen for begge parter større, jo mere de er istand til at lette hinandens liv
  • han satt mye ute på steiner og stubber og grov i mosen og lette efter noe. Efter hvad. Efter symbiosen, det at alger og sopp levde på hverandre i besynderlig gjensidighet
     (Ernst Orvil Hvit uro 99 1937)
  • lav, organismer som jo nettopp er en symbiose mellom en fargeløs organisme (sopp) og en encellet alge eller en blågrønnbakterie
     (Dag O. Hessen Liv 132 2021)
overført
 tett tilknytning mellom mennesker
SITATER
  • symbiosens egentlige årsak [er] morens manglende vilje til å gi slipp på makt og innflytelse over sitt barn
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 135)
  • han vil symbiosen, hun kjenner symbiosesuget, men må bort igjen, ut igjen til de andre
     (Vigdis Hjorth Om bare 237 2001)