Det Norske Akademis Ordbok

kampmoral

kampmoral 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
evne eller vilje til å bevare disiplin, lyst og inspirasjon under (væpnet) kamp, på tross av vanskeligheter eller motgang
 | jf. moral
SITATER
  • borgerne nikket til hverandre, stolte over en slik kampmoral blandt stadens hopliter
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 17 1926)
  • [mangelen på] en organisert etappe, har fra krigens første stund av undergravet alt som heter kampmoral
     (Per Imerslund Videre i passgang 107 1944)
  • dere har mistet kjærlighetsevnen og dermed også kampmoralen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 121 1985)
  • gateavisenes tid er forbi og kampmoralen er svak
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 220 1985)