Det Norske Akademis Ordbok

supermakt

supermakt 
substantiv
ETYMOLOGI
etter engelsk superpower; jf. super-
BETYDNING OG BRUK
politikk
 stat som har en dominerende maktstilling i verden i sin samtid og har evne og vilje til å kjempe eller virke for sine interesser over hele kloden
 | jf. verdensmakt og stormakt
SITATER
  • supermaktenes overlegne teknologi
     (Albert Henrik Mohn Terroristene 38 1977)
  • supermaktenes sikkerhetsorganer
     (Sigurd Evensmo Miraklet på Blindern 10 1966)
  • Storbritannia og Frankrike kan ikke hevde seg overfor supermaktene USA og Sovjet
     (VG 03.08.1961/2)
  • [Henry Kissinger] ser Afrika som en slagmark der supermaktene og deres medspillere møtes
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 95 1979)
  • Victorias kongerike og imperiet hennes kom til å bli selve supermakten i det forrige århundre
     (Richard Herrmann Victoria 24 1987)
  • Kina som verdens nye supermakt?
     (aftenposten.no 27.02.2009)