Det Norske Akademis Ordbok

pågangsmot

pågangsmot 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mot, vilje til å gå på, til å gi seg i kast med en vanskelig oppgave
; pågangsvilje
 | jf. pågang
EKSEMPEL
  • være full av pågangsmot
SITATER
  • det friske initiativ og det uforferdede pågangsmot i operasaken
     (Dagbladet 1934/201/9/2)
  • de går løs på en spennende oppgave med krum hals og ungdommelig pågangsmot
     (Nordlys 23.04.1988/48)
  • Ole Bull hadde pågangsmotet, Kjerulf var hemmet av den bleke ettertanke
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 91 1998)
  • en etterkrigstid preget av friskt pågangsmot
     (Jan Erik Vold Tydelig, 33 144 1999)