Det Norske Akademis Ordbok

indoktrinere

indoktrinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLindoktrinerte, indoktrinert, indoktrinering
preteritum
indoktrinerte
perfektum partisipp
indoktrinert
verbalsubstantiv
indoktrinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indåktrine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk indoctrinate, sammensatt av in- og en avledning av latin doctrina, se doktrine
BETYDNING OG BRUK
systematisk påvirke til å innta en bestemt mening eller holdning
 | jf. hjernevaske
SITATER
  • de undertrykte folks … vilje til å motstå indoktrinering
     (Morgenbladet 1961/41/3/6)
     | fra tale av den amerikanske presidenten John F. Kennedy
  • fjernsynet er med på å indoktrinere et vestlig, «hvitt» overklassesyn på verden
     (Dagbladet 1969/58/15/1)
  • musicalen «Hair» har et klart forkynnende, indoktrinerende sikte. Stykket er bevisst demonisk og antikristelig
     (Dagen 1970/241/2/2)
  • ensidig indoktrinering av kvinnenes rolle gjennom skolebøker, reklame, ukeblad etc.
     (Bergens Tidende 1970/10/4/3)
  • det etablerte, gjennom mange år innarbeidede, det skolen indoktrinerer oss i
     (Brynjulv Bleken Norskfilologene og sprogspørsmålet 23 1970)
  • en spesiell type politisk indoktrinering
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 249 1975)
  • gjennom Donald [Duck] blir vårt avkom indoktrinert, sies det
     (Ebba Haslund Født til klovn 149 1977)
  • noe som ikke er indoktrinering og ideologi, men natur
     (Stein Mehren Aurora 100 1969)
  • de sa ikke at jeg doserte, men at jeg indoktrinerte studentene
     (Dag Solstad Roman 1987 260 1987)
  • elevene på helse og sosial er opptatt av hygiene. De blir indoktrinert
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • uansett hva vi er indoktrinert til å tro
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)