forankre - Det Norske Akademis ordbok

forankre

verb

MODERAT BOKMÅLforankret, forankret, forankring

preteritum

forankret

perfektum partisipp

forankret

verbalsubstantiv

forankring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fåra´ŋkrə]

ETYMOLOGI

av for- og ankre; etter tysk verankern; se også forankring

BETYDNING OG BRUK

gjøre fast, feste (skip e.l.) ved hjelp av anker

EKSEMPLER

SITATER

[båten] som hadde forankret kloss udfor [bryggen]

(Regine Normann Krabvaag 80 1905)
en fjellklatring mot et mulig mål med bestemte hyller og fast forankret tauverk

(Johan Borgen Lillelord 206 1955)

bygg og anlegg

binde (en bygningsdel) sammen (med en annen) ved hjelp av anker

EKSEMPEL

2.1

forsterke med anker(e)

EKSEMPEL

overført

knytte (noe) til (et grunnleggende forhold)

EKSEMPEL

SITATER

alt som berettes, er solid forankret i virkeligheten ved en mangfoldighet av kjennetegnende enkeltheter, særpregede småtrekk

(Helge Krog Meninger om bøker og forfattere 214 1929)
det [gjelder] å forankre sin livsførsel i noe som kan klare seg gjennom ytre skuffelser

(Borghild Krane Amalie Skram og kvinnens problem 103 1951)
Stravinskijs vilje til å forankre musikken i almene, overpersonlige prinsipper

(Ove Kr. Sundberg Igor Stravinskij – og hans musikkforståelse 8 1983)

3.1

la (noe) ha støtte hos andre medvirkende, i en autoritativ kilde e.l.

SITATER

avtalen om Tyskland må … forankres i en videre sikkerhetspolitisk ordning som både supermaktene og de øvrige berørte stater vil se seg tjent med å opprettholde

(Gunnar Garbo I brennpunktet 75 1969)
det forvaltningen gjør er som regel godt politisk forankret

(Aftenposten 01.10.1990/8)
det er et mål med en bred diskusjon og at vi forsøker å forankre vedtaket bredt

(Adresseavisen 31.08.2018/12)