Det Norske Akademis Ordbok

ad fontes

ad fontes 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adfå`ntəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ad fontes 'til kildene'; første ledd ad 'til'; jf. ad; annet ledd fontes, flertall av fons 'kilde'; jf. font; uttrykket er kjent som slagord for renessansehumanistene på 1400- og 1500-tallet, hvor det oppstod en fornyet interesse for antikkens greske kunst, kultur og dannelesidealer, og hvor det ble et ideal å studere antikkens kildetekster på originialspråket
BETYDNING OG BRUK
1 
historie, brukt med henspilling på renessansehumanismens idealer
 (tilbake) til kilden(e), grunnteksten(e)
SITATER
  • ad fontes er slagordet [i nythomismen]. Middelalderfilosofene hadde vært gjenstand for så mange mistydninger at førstehåndskunnskap til tekstene var nødvendig
     (H.K. Schjelderup og A.H. Winsnes Den europeiske filosofi (1962) 210)
     | jf. nythomisme
  • idealet om å gå ad fontes, til kildene selv, revolusjonerte tilnærmingen til tekster generelt og klassikerne spesielt, noe som ikke minst ble viktig for bibeloversettelser og reformasjonen
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 83 2013)
  • [humanismebevegelsen] forfektet ideer om at man måtte vende tilbake til kildene, ad fontes, som altså var de antikke tekstene, på originalspråkene
     (Christine Amadou Hva er antikken 60 2017)
2 
i videre bruk, især som oppfordring til grundig(ere) granskning av en kilde eller et startpunkt
SITATER
  • [Thors utsagn] vitner om en enestående evne og vilje til å gå ad fontes. Vi spør selvfølgelig om det er grunnen til at Thor har valgt historie til hovedfag
     (Filologen 1949/nr. 5/13)
  • en bør i det hele tatt unngå indirekte sitater, alltid verifisere ved å gå ad fontes
     (Edda 1994/nr. 2/195)
  • «Ad fontes!» Når et kulturfenomen begynner å domineres av pastisjer og klisjeer, er det bare én vei å gå: Tilbake til kildene, med et friskt blikk
     (Aftenposten Innsikt 2025/nr. 1/92)