Det Norske Akademis Ordbok

"måle seg"

50 treff

  • jordskjelvområde

    substantiv geografisk område som er utsatt for jordskjelv ...
  • tekstilindustri

    substantiv gren av industrien som omfatter veverier og spinnerier ...
  • marmorslott

    substantiv slott bygd av marmor ...
  • full-lys

    adjektiv helt lys ...
  • coup d’oeil

    substantiv øyekast ...
  • klangskjønnhet

    substantiv det å være klangskjønn ...
  • islandshest

    substantiv liten hest (ponni) av en islandsk rase, især brukt som ridehest ...
  • skjønnhetsdronning

    substantiv kvinnelig vinner av skjønnhetskonkurranse, missekonkurranse ...
  • hyperbol

    substantiv retorisk figur, språklig uttrykksmåte som inneholder en overdrivelse, f.eks. vente en evighet ...
  • MC

    substantiv motorsykkel jf. MC-gjeng, MC-klubb ...
  • startgrunnlag

    substantiv en hests inntjente premiebeløp som utgangspunkt for plasseringen i startfeltet, utgangspunkt når det gjelder konkurranse eller rivalisering, utgangspunkt for videre utv...
  • forsvinningspunkt

    substantiv punkt på horisontlinjen i en tegning eller et bilde med sentralperspektiv, hvor linjene (synsstrålene) møtes, løper sammen ...
  • kveldsskift

    substantiv skift som foregår om kvelden, jf. kveldsvakt, gruppe personer, skift som arbeider kveldsskift, (del av) arbeid som foregår om kvelden ...
  • karakterskildring

    substantiv (dyperegående) skildring (i skuespill, roman e.l.) av de enkelte personers karakter (og karakterutvikling) ...
  • lathet

    substantiv det å være lat ...
  • måle

    verb finne presis størrelse, mengde eller lignende ved hjelp av måleredskap, ut fra faste metoder regne ut, (etter visse regler) ta mål av noen med en tråd for &ar...
  • mesterskap

    substantiv overlegen ferdighet eller dyktighet, (seier i) større konkurranse jf. mester, kretsmesterskap, norgesmesterskap, verdensmesterskap ...
  • naturkraft

    substantiv (fysisk) kraft som virker, gjør seg gjeldende i naturen, ofte i form av ekstreme værforhold (f.eks. storm), sterk, primitiv, naturgitt (åndelig) kraft jf. natur ...
  • formaste

    verb være frekk, respektløs, gudløs nok (til (å gjøre) noe) ...
  • hamle

    verb hamle opp med, hamle opp til ...
  • isbre

    substantiv (større) samling av ismasser (i bevegelse) på landjorden som ikke smelter bort om sommeren jf. snøbre ...
  • likemann

    substantiv person som kan måle seg med, er jevnbyrdig med noen, likeperson ...
  • action

    substantiv (ytre, utvendig) spennende, medrivende og mer eller mindre brutal handling i film, teaterstykke e.l., aktivitet actionfilm, sex ...
  • kusine

    substantiv datter av ens foreldres søsken, fenomen som minner om eller er beslektet med noe eller som er naturlig å sammenligne med noe jf. søster ...
  • lavtrykk

    substantiv lavt, svakt trykk, trykk (av damp) i dampmaskin som ligger i nærheten av atmosfærens trykk, lufttrykk som er lavt (i forhold til omgivelsene)område med lavt lufttr...
  • vanskapning

    substantiv menneske eller dyr med misdannelse (som ser uhyggelig, frastøtende ut), gjenstand, fenomen, språkform e.l. som betraktes som frastøtende, uheldig, feilaktig e.l. ...
  • like

    substantiv jevnbyrdig person, jf. jevnlike, jevning, noe som kan måle seg med, sidestilles med noe annet ...
  • apologet

    substantiv forsvarer av kristendommen og dens sannhet i skrift eller tale, forsvarer av (persons, institusjons, samfunnsforms) virksomhet og/eller ideer ...
  • matche

    verb passe eller gå sammen (med), høre til komme opp imot, trene (idrettsutøver) gjennom kamp(er), konkurranse(r) ...
  • rang

    substantiv (persons) plass i et hierarkisk system, en sosialt bestemt rekkefølge av verdighet, fornemhet e.l., (persons) grad av verdighet, plass innenfor en viss gruppe, krets e.l., (fel...
  • spøke

    verb vise seg som gjenferd etter sin død, fremdeles være til stede og gjøre seg gjeldende (men på en svakere, mindre livskraftig måte enn før), (opp...
  • stang

    substantiv smal og lang, rett gjenstand (til en bestemt bruk), (lang) staur, stake som er festet i loddrett stilling, flaggstang, (nærmest) vannrett del av sykkelramme, mellom styre og set...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • hvem

    pronomen (spørrepronomen) hvilken jf. hvis ...
  • skritt

    substantiv det å sette den ene foten foran den andre, (viktig, avgjørende) handling som (særlig innledende eller avsluttende) ledd i virksomhet, tiltak, utvikling e.l., flyt...
  • hvilken

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (relativt) hva slags, jf. for, uansett hva for (noe(n)) ...
  • verb komme frem (til), stige, falle til et gitt nivå, antall e.l., eksistere inntil et bestemt tidspunkt eller inntil en bestemt periode inntreffer, komme frem til noen (og bli oppfa...
  • skulder

    substantiv kroppsdel hvor arm eller forben er forbundet med skulderblad, oftest også med nøkkelben, jf. herd, del av klesplagg som dekker akselen, øvre del av fjellskr&arin...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • skam

    substantiv vanære, flauhet, jf. flyskam, kjøttskam, kjønnsdel, jf. skamben, skamdel, skamleppe, person eller forhold som bringer vanære, jf. skamplett, (noe som bri...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • mål

    substantiv (oppgitt) dimensjon, tilmålt mengde, mengde målt på en bestemt måte, i en bestemt måleenhet, indikator, måleenhet som er satt lik 1 000 m2...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt