linje
verb
MODERAT BOKMÅLlinjet, linjet, linjing 
preteritum
linjet
perfektum partisipp
linjet
verbalsubstantiv
linjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`njə]
ETYMOLOGI
til substantivet linje
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
linje seg
sjelden
danne en linje (rekke, rad)
; stå på linje
SITAT
-
villaerne linjed sig saa pene og saa ens
2
sjelden
tegne, risse opp (som) en linje
SITAT
-
med sin tommelange negl og en langsom fingersnirkel linied han i luft en snegl som betød: – den samme cirkel, hvori verden altid gaar