stang
substantiv
BØYNINGet; stanget, stang 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stanget
ubestemt form flertall
stang
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[staŋ:]
ETYMOLOGI
til stange
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å stange (én enkelt gang)
; støt med skalle eller horn